Vi har notert oss at Knut Frigaard var «hagegjerdenabo» med h. r. adv. Annæus Schjødt, men at broder Iver og advokaten er svært ivrige etter å distansere seg fra hverandre til tross for den rolle Mossad spiller i begges bakgrunn.

Men vi må anta at broder Knut har opprettholdt kontakten med sin gamle nabo, for han ble utnevnt av Regjeringen til valginspektør for Sør-Afrika og reiste dit i 1993, etter at Schjødt hadde flyttet dit. Det har også vært imponerende hyppig reisevirksomhet til Sør-Afrika av norske topper, f.eks. daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst i 1993¹ og statsminister Gro Harlem Brundtland i år.

Det viser seg så at Knut Frigaard, etter at han fikk sparken i Oslo Kommune, fikk jobb i Utenriksdepartementet, ansatt i en ettårs engasjementsstilling i UD’s rettsavdeling. Den som ansatte ham var en annen person med sterk interesse for Sør-Afrika, nemlig ekspedisjonssjef Bjarne Lindstrøm i Administrasjonsavdelingen², som var generalkonsul i Cape Town fra 31.1.86 til april 1990. Knut Frigaards oppgave skulle være å «jobbe med juridiske utredninger i forhold til utviklingsland».

Alle vet at det i alle år har vært svært nære forbindelser mellom Israel og Sør-Afrika og deres respektive etterretningstjenester. Alle forstår vel også nå at det har vært enda nærmere forbindelser mellom Israel og Norge og deres respektive etterretningstjenester. Tilsynelatende har imidlertid Norge og Sør-Afrika vært som hund og katt så lenge apartheidtiden varte, bortsett da fra at vi indirekte kom til å skaffe Sør-Afrika atombomben via Israel.

Dessuten skjedde det dessverre at da Sør-Afrika trengte avansert datautstyr til styring av sitt atomvåpenprogram, pussig nok var fra Norge det viste seg lettest å skaffe dette, riktignok via en fransk våpenhandler til ære for den norske boikotten av Sør-Afrika³.

Det er hyggelig, nå som apartheid-tiden er borte, at vi har en gruppe nordmenn med svært sterke bånd til hverandre, som tidligere og nå har hatt både Israel og Sør-Afrika som felles interessefelt!