24.7.6 John Sundhagen (Suk)

John Sundhagen, vanligvis omtalt som «Suk», ble byråsjef for soldatsaker, et område som John Øvrebø hadde hatt ansvaret for før Sundhagen. Sundhagen var fagforeningsmann fra jernbanene og i mange år faglig-politisk sekretær hos Haakon Lie og senere kontorsjef på Youngstorget – av Ronald Bye beskrevet som «en av sersjantkorpset»1. Ifølge «Vi som styrer Norge»2 var «Suk» en av de viktigste deltakere i Ap/LO’s overvåkingsapparat. Det heter videre i boken:

«I 1974 forsvant han over i Forsvarsdepartementet, først som konsulent, senere som byråsjef på ‘Kontoret for soldatsaker’. Siden havnet han som generalsekretær i Europabevegelsen, der han fremdeles henger med. Sundhagen var en nær venn av Erik Næss, og har i en årrekke vært Haakon Lies fortrolige – ‘svært fortrolige’, sier enkelte.»

Erik Næss var Ap/LO-tjenestens kontaktmann i Overvåkingspolitiet (se kap. 8.1). Boken fortsetter om «Suk»:

«Det er han som organiserer møtene mellom Lie og Jens Chr Hauge, Rolf Hansen, Tor Aspengren og enkelte andre av Lies gamle venner når den gamle høvdingen vender hjem fra sin vinterresidens i Florida.»

Og sikkert også Trond Johansen. «Noen av oss snakker fortsatt sammen.»

«Da Rolf Hansen var forsvarsminister i Odvar Nordlis regjering fra 1976 til -79, fikk Sundhagen raskt et nært forhold til statsråden. – Han løp inn til Hansen når han hørte noe i korridorene. Han var mer en slags politisk sekretær enn byråsjef for soldatsaker, sier en offiser som kjenner Sundhagen.

I tidligere år var Sundhagen en av de få utvalgte som dro rundt i landet med CIA’s ‘arbeider-attachéer’, som var stasjonert på Drammensveien i Oslo. Opp gjennom 80-årene har han stadig forsøkt å tilby ‘jobber’ til folk kan kjenner, eller har kjent. Han har aldri lagt skjul på at det er ‘korttidsjobber’ som kan kombineres med annen reisevirksomhet. Særlig nordover. Og jobben vil gi bra økonomisk avkastning. Folk som kjenner Sundhagen, karakteriserer ham som en fikser av rang.»

Dette systemet var organisert av Haakon Lie.

Det sier seg selv at det ikke er mulig å forklare at jernbanemannen og partisekretæren Sundhagen går nærmest rett over i byråsjefjobb i Forsvarsdepartementet uten at det har en helt spesiell bakgrunn. Bakgrunnen er selvsagt at han hadde vist seg som en meget verdifull etterretningsmann i Ap/LO-apparatet og hadde gjort seg fortjent til raskt avansement. Han fikk en posisjon som var en verdifull lyttepost under borgerlige regjeringer og en «ekstra» politiker i Forsvarsdepartementet når Ap selv hadde ledelsen.

1 Ronald Bye: «Sersjanten». Gyldendal 1987.

2 Viggo Johansen, Pål T Jørgensen og Finn Sjue: «Vi som styrer Norge»: Aventura 1992