John Øvrebø’s offisielle CV ser slik ut: Aktiv i motstandsbevegelsen i Hordaland under krigen, konsulent i Forsvarsdepartementet 1950-58, forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag fra 1958 til mot slutten av 60-tallet, deretter byråsjef i Forsvarsdepartementet, kontoret for personellsaker.
Bak de tørre biografiske data ser vi for oss dette bildet av Øvrebø, basert også på andre opplysninger om ham:
Han hadde gjort en fremragende innsats under krigen. Som AUF-medlem var han den første kurer som ble benyttet av det illegale faglige utvalg i Bergen til å knytte kontakter i distriktene. Han besøkte de aller fleste større steder med instruks om kontaktpersoner, informasjon om stikkord, og planlegging av det illegale arbeidet. Dette arbeidet ble overtatt av Øvrebøs gode venn Magnus Bratten da Øvrebø måtte dra til Sverige1. Øvrebø var også blant lederne for distribusjonskorpset for ‘Fri Fagbevegelse’2. Han fikk meget god erfaring med klandestint arbeide under dette motstandsarbeidet.
Øvrebø var siden en verdifull tillitsmann i Bergen Arbeiderparti sammen med Jack (Joachim) Helle. Helle ble i 1950 håndplukket av E-sjef Vilhelm Evang og forsvarsminister Jens Chr Hauge for å ivareta kontakten med og bistå Ap/LCTs etterretningstjeneste som nå var under oppbygging3. Til dette formål opprettet forsvarsminister Jens Chr Hauge en byråsjefstilling og et kontor som fikk navnet Sikkerhetskontoret. Helle tok med seg sin gode venn Øvrebø som konsulent ved dette kontoret. I 1958 kjørte Ap Øvrebø over til forbundssekretærjobb i Norsk Tjenestemannslag4, trolig fordi den nye Ap/LO-tjenesten ble operativ og hadde behov for erfarne ledere.
Etter at Borten-regjeringen tiltrådte, og det ble klart at man kunne få lange perioder med borgerlige regjeringer, måtte hele apparatet gjenreises og reorganiseres. Uten mulighet til å instruere vanlige embets- og tjenestemenn på ordinære kanaler måtte det sikres at det var flest mulige lojale personer i strategiske stillinger i departementene og tjenestene selv, slik at det kunne etableres et alternativt nettverk/styringssystem for perioder i opposisjon. De som hadde vært i Forsvarsdepartementet måtte kalles tilbake dit – det var det letteste posisjonene å besette. John Øvrebø ble plassert som kontorsjef i Forsvarsdepartementet med ansvar for personellsaker. Dette var det viktigste kontoret i forhold til samarbeid med E-og S-staben og POT om personkontroll, og det ble holdt på Aps hender i flere tiår senere.
3 Ronald Bye med Finn Sjue og Alf R Jacobsen som medforfattere: «De visste alt». Tiden forlag 1994. Side 39.
4 Roy Andersen: «Sin egen verste fiende». Et portrett av Asbjørn Bryhn. Side 183, der det heter at Øvrebø også i denne perioden var «aktiv i oppbyggingen» av LO’s overvåkingsapparat».