Vi skal nå se nærmere på disse våre to fremste «tjenestedødare», som vi allerede har hilst på flere ganger. Vi skal starte med den kjente «Harald Stanghelles metode om hvordan man skal vurdere journalisters rolle», nemlig «nøye å følge deres journalistikk» (se kap. 19). Vi skal begynne med Finn Sjue. La oss oppsummere endel av hva vi allerede har notert oss om hans journalistikk:

• Ingen journalist har gjennom mange år hatt så gode kilder dypt inne i de hemmelige tjenester som den angivelige AKP-redaktør/journalist Finn Sjue. Hver eneste gang noe tema er kommet opp, har Sjue øyeblikkelig hatt mulighet for å fylle opp med omfattende detaljrikdom og feature-beskrivelser. Dette meget påfallende forhold for en person som er dømt for ulovlig offentliggjørelse av forsvarshemmeligheter og angivelig en motstander av alt norsk sikkerhetspolitikk bygger på, uten at det er etterforsket mer enn den ene gangen, er i seg meget påfallende. Ser man nærmere etter, er det imidlertid sjelden han bringer reelle avsløringer som ikke allerede var fremkommet eller måtte ventes å dukke opp.
• Det er kjent at Sjue hadde visum til USA også i den periode visum ikke skulle gis til medlemmer av kommunistpartier. Sjues partifeller og selv stortingsrepresentanter fra SV ble nektet¹.
• Sjue var en svært viktig aktør i den såkalte «Myrdal-saken», der Arne Myrdal etter hva vi finner godtgjort ble uvederheftig bygget opp av «symbiose-miljøet» rundt Frigaard og Sjue fra en liten aksjonist som kunne tenke seg å knuse vinduer i asylmottak eventuelt tenne på en falleferdig brakke som demonstrasjon, til en middels terrorist som angivelig skulle være med på å planlegge dynamittangrep (se kap. 25.1.10)
• Sjue opererte i denne saken sammen med Frigaard-agenten Tom Kromcke
• Da Viggo Johansen og Pål T Jørgensen hadde skrevet «Edderkoppen»², og varslet om at de ville komme med ny bok («Vi som styrer Norge»)³, sørget Sjue for å bli med som etteranmeldt medforfatter, etter vår mening for å sikre sine symbiotiske venner forhånds innsyn og påvirke innholdet mest mulig
• Da Alf R Jacobsen ga ut sin hvitvaskings bok for E-tjenesten og Trond⁴ – en av Norgeshistoriens mest ensidige trykksaker – sto Sjue langt fremme i rekkene av gratulanter og køen av tidligere Trond- kritikere som skulle ta «sjølkritikk». Han gjorde intet forsøk på å forsvare sitt eget produkt «Vi som styrer Norge» mot Jacobsens blodbad-lignende slakt av denne boken! (Se kap. 25.11).
• Da Ronald Bye hadde skrevet romanen «9. etasje»⁵ og varslet om at han ville komme med de virkelige avsløringene i en ny bok⁶, sørget Sjue for å bli med som etteranmeldt medforfatter og trakk med seg en annen kjettingmann, Alf R Jacobsen, etter vår mening av samme grunner som boken med Jørgensen/Johansen
• Til tross for at Sjue har interessert seg for overvåking og avlytting i en årrekke, kan vi ikke se at han har interessert seg spesielt for temaet romavlytting via telefon og hvorfor det undertrykkes i Norge (se kap. 6.1)
• Da det ifjor ble fare for at Lund-kommisjonen skulle komme på sporet av miljøet rundt Stay Behind og «Kjettingfabrikken», ble det svært viktig for «den fjerde» å presentere sin egen tilpassede versjon, som bl.a. sterkt måtte neddempe Kjettingmannens tilknytning til Forsvaret, HV og Trond, og istedet skape som kamuflasje mest mulig tilknytning til POT. Denne jobben ble gitt til Spilhaugs tidligere nestkommanderende Frank Siljeholt og Finn Sjue, som fikk med seg Ronald Bye (se kap. 24.4) (meningen var å lure Bye, men vi er ikke så sikre på hvem som lurer hvem)
• Sjue var i en innledningsfase – da vårt materiale var langt fra så solid og komplett som det er nå – meget interessert i å samarbeide med oss og bruke sine journalistiske ressurser til å videreutvikle våre spor. Vi noterte oss imidlertid at han flere ganger bare la bort svært interessante spor og, kom tilbake med gale og villedende opplysninger. Vi satte ham da på en prøve ved å gi ham et stykke helt nytt og helt ekte informasjon som han som AKP-er ville måtte slå opp i Klassekampen med det samme, men som han ikke ville få lov til å gå videre på hvis han i virkeligheten var styrt av Trond. Det kom aldri noe oppslag. Til slutt bragte han selv i Klassekampen en oppkonstruert dekkhistorie for en av operasjonsleilighetene rettet mot oss (se kap. 18.7.19 og 20.4.14) uten å varsle oss før det var for sent å gjøre noe med utgivelsen og uten å gi oss sjanse til å kommentere saken. Da han varslet oss sent kvelden før etter trykkstart oppga han endog et galt navn på hovedpersonen, muligens for å gi oss sjansen til å diskreditere oss selv.
• Spilhaug-agent Jostein Molbach, som ble hjulpet av Sjue til denne dekkaksjonen, ved at han angivelig selv skulle være blant beboerne av denne leiligheten, ble selv ved hjelp av en dekkhistorie skrevet av Sjue i Klassekampen infiltrert inn i Palestina-miljøet som en av Frigaard/Sjues agenter under Kuwaitkrisen. Han hadde også vært i Libanon i samme tropp som en Spilhaug/Mossad-overvåker (Hans Petter Hagen) som tidligere hadde operert mot Setsaas på Ellingsrud fra en annen overvåkingsleilighet i samarbeid med Mossad Norge! (se kap. 1).
• Jostein Mølbach ble forøvrig også benyttet som dekkbeboer av en leilighet i forbindelse med overvåkingen av Oddmund Hammerstad mens han satt i Karstad-utvalget

• Lenge før vi hadde avslørt Sjue fattet SV-kretser mistanke til Sjue for å samarbeide med de hemmelige tjenestene, på bakgrunn av «listesaken» etc. SVs jhv partisekretær Lasse Jahnsen spurte⁷: «Hva har egentlig AKPs rolle vært i forhold til disse tjenestene, og hvor står ‘overvåkingsdødaren’ Finn Sjue i dette bildet?» Bakgrunnen for denne saken var at Sjue hadde fått tak i listene uten selv å offentliggjøre dem, men⁸ «… tordnet … i Klassekampen mot SV om å få ‘agentlistene på bordet’ og ‘papira offentleggjort snøgt’»⁹. I en reportasje i Dagbladet sa Jahnsen¹⁰: «Hva har Klassekampen gjort med disse listene – har de brent dem? Har de sendt dem til Kina? Eller har de gitt dem til Politiet? De har ihvertfall aldri offentliggjort noe av materialet om Forsvarets Etterretningstjeneste.» I TV Norge-programmet LJK¹¹ anklaget han Klassekampen og Finn Sjue «for å ha gått i ledtog med Overvåkingspolitiet». Sjue protesterte, selvsagt. (Se hele historien i kap. 19.)
• Finn Sjue er psykolog. Han skrev sin hovedoppgave på Universitetet om «psykologi og makt», et grunnfag innen hemmelige tjenester.
• Da Dahl-gruppen tok pause, bragte Sjue et dobbeltsidig oppslag i Klassekampen om den angivelige årsaken, som skulle ligge i rivalisering mellom Dahl og Nygaard Haug-utvalget. Han roste Dahl-gruppen opp i skyene og kritiserte Nygaard Haug. Hensikten var å bidra til en pågående aksjon mot Stortinget for å få manipulert hovedetterforskerne Sturla Osen og Bjørn Tvete-Berger i Dahl-gruppen inn i den nye Lund-kommisjonen. Hovedelementene i historien var helt gale, men hensikten åpenbar for å avlede oppmerksomheten fra hva som virkelig skjedde. Et fremragende desinformasjonsopplegg som må analyseres grundig (det er gjort i kap. 20.4.14)
• Det forekommer stadig rapporter om at Sjue pleier meget hyppig omgang med den ene av de nevnte hovedetterforskerne som nå er i Lund-Kommisjonen
• Det hører med til den forannevnte historien at Sjue visste meget mer om Dahl-gruppen enn vi som møtte der daglig gjorde selv!
• Sjue var den eneste som utredningsutvalget for «Strafferettslige regler i terroristbekjempelsen» hadde møte med utenom NUPI og Overvåkingspolitiet¹². Utvalgets formann var ekspedisjonssjef Morten Ruud i Justisdepartementets Polaravdeling. Utvalget hadde 19 møter. Hvorfor ble han behandlet nærmest som en myndighetsperson? Der satt også Ingse Stabel som nå er i Lund-kommisjonen. (Se kap. 23.12.2.)
• Kristen Ringvold – mer borgerlig person skal man lete lenge etter, også både sønn og nevø av Stay Behind – valgte å gå til Sjue i Klassekampen da han etter mange års taushet plutselig fortalte historien om «DnC-notatene om SUF» – se nedenfor. Hvorfor? Gammelt vennskaps skyld?
• I den forbindelse visste Sjue at nestformann Odd Højdahl i LO var sjef for LO/Aps etterretningsnett. Det visste ingen andre – da.
• Finn Sjue var sjefsutrederen for Erling Folkvord og Espen Mathisen da de forfattet «Sannheta om boblebadet»¹³ vedr Ronald Bye og Tove Heggen Larsen m.m. Dette var ledd i «korrupsjonsjakten» i Oslo kommune der Iver Frigaards bror Knut Frigaard helte bensin på bålet fra sine gjemmer.

Det spesielle og bemerkelsesverdige med Finn Sjue er at han i sine medforfatterskap er dristig nok til å medvirke til å bringe frem en rekke opplysninger som meget vel kan dreie seg om hans egen infiltrasjonsvirksomhet, som f. eks.

• Som medforfatter til Ronald Bye var han med på å avsløre at POT bl.a. hadde infiltratører på AKP’s sommerleir på Tromøya utenfor Arendal i en årrekke, og også indirekte drev andre former for infiltrasjon¹⁴. Ingen av disse var navngitt.
• I begge Bye-bøkene Sjue er med på samt «Vi som styrer Norge» redegjøres for «Birgers»¹⁵, senere Spilhaug-apparatets infiltrasjon i SUF/AKP, sågar at det skulle være en agent sentral i selve Klassekampen! – og agenten er til dags dato ikke avslørt! Hvem kan det være, Sjue? Hvor mange er det som har vært i Klassekampen i alle disse årene?

Andre steder kan ha hatt seg selv mer generelt i tankene:

• I «Vi som styrer Norge-» lar han en anonym kilde si¹⁶: «Det finnes mange personer fra ulike deler av norsk næringsliv i nettet (Stay Behind). Det finnes også en god del journalister, som ikke har markert seg politisk» (det siste for at det ikke skal peke for tydelig på Sjue)
• l samme bok heter det¹⁷: «Noen celler skal … skaffe informasjon og etterretning til bruk i militære operasjoner og i psykologisk krigføring». Sjue er psykolog!
• Dessuten¹⁸: «Bare folk som en kan regne med vil ha sterk overlevelsesevne under en okkupasjon, blir rekruttert til Stay Be hind». Selvskryt!

Hvorfor gjør han det? Dels er det selvsagt mulig at opplysningene stammer fra andre, og at de ikke lot seg stanse, men vi tror det nettopp her ligger atskillig psykologi. La oss minne om følgende historiene:

En mann kjørte over en tollgrense med en svær lastebillast med gress. Tollerne lot seg ikke lure, og saumfarte alt gresset, uten å finne noe.

Det samme gjentok seg neste dag, og neste dag, og neste dag. Tollerne var enige om at dette var en smart smugler: – Han skal etablere en rutine, og den dagen vi slutter å saumfare høyet, da begynner han å smugle, sa de til hverandre. Men vi kan også litt psykologi!

Dette fortsatte i uker og måneder, ja år. En dag fortalte mannen tollerne at det var hans siste tur. Tollerne så forbauset på ham. – Du vil ikke fortelle meg at hele hensikten med alt dette bare har vært å kjøre gress? Nånei, svarte mannen, og etter at han hadde flyttet bilen trygt over grensen kom han tilbake og hvisket tollerne i øret: «Det dere ikke forsto, var at jeg smuglet lastebiler!»

Intet er så godt kamuflert som det lettest synlige!

Men selv psykologer kan snuble hvis psykologien blir for utspekulert!

Finn Sjue var i 1970 første formann i Palestina-komitéen¹⁹. Han kom med i den daglige ledelsen av Arbeidernes Kommunistparti (m-l) fra dets stiftelse i 1973 til et stykke ut på 80-tallet²⁰. Men han var ikke med i m-l-bevegelsen fra begynnelsen. De virkelige gründerne var den gruppen som overtok makten i SUF i 1968 og brøt med SF og omdannet organisasjonen til SUF (m-l) året etter: Tron Øgrim, Pål Steigan, Sigurd Allern og Sverre Knutsen. Sjue kom imidlertid også med i SUF (m-l)-ledelsen på et senere tidspunkt.

Fra 1972 da avisen ble ukeavis ble Sigurd Allerns posisjon som eneredaktør bare en formalitet og Finn Sjue ble senest da den virkelige redaktør. Sjue ble også formelt redaktør fra januar 1973. I løpet av et par år steg opplaget fra 10.000 til 20.000. Etterhvert ble også Sjue mer en gallionsfigur. Hans viktigste oppgave ble å være AKP’s sekretær, men ringte inn politiske direktiver og rettelser/godkjenninger til redaksjonen. Den som i størst utstrekning hadde det reelle redaktøransvaret var Roald Helgheim.

Sjue har både under redaktøransvaret og direkte som journalist stått for en lang rekke «avsløringer» om det hemmelige Norge og om Forsvaret og NATO. I 1981 ble han med 3 mot 2 stemmer av Høyesterett dømt til 10 måneders ubetinget fengsel for avsløringer i forbindelse med «Team-Work»-øvelsen i 1976²¹.

Vi finner det helt åpenbart at Finn Sjue er en kjettingmann, og at han den dag i dag har det sterkeste interessefellesskap med Aps totale hemmelige system. Tilknytningspunktet var i mange år E-tjenestens avdeling Frigaard, kamuflert som leieboer i POT.