Krigs-IB ble først skikkelig avslørt i Sverige i 1988, igjen i Aftonbladet. Sten Andersson – nå utenriksminister – og fhv forsvarssjef Stig Synnergren forklarte at dette var en motstandsbevegelse som skulle aktiveres i krig – dvs. «Stay Behind»-konseptet1.
Krigs-IB ble bygget opp på slutten av 50-tallet, parallelt med IB. Mens IB drev kommunistkontroll i samarbeid med hele partiorganisasjonen ned til arbeidsplasskontaktene i SAPO, besto Krigs-IB av rundt 100 av SAPs partitopper. Disse ble offisielt mobiliseringsplassert av Birger Elmér i Krigs-IB etter forslag fra SAPs partikontor! (Disse omfattet imidlertid etterhvert noen få næringslivsrepresentanter.) Krigs-IB skulle først og fremst være en etterretningstjeneste for den lovlige svenske regjering – som «selvsagt» var en SAP-regjering!
Ifølge Kanger/Gummesson var imidlertid Krigs-IB ikke identisk med svenske Stay Behind2:
«Någon aktiv motstandsrörelse, ett ord som närmast förknippas med människor som kampär med vapen i hand mot en ockupant, handlade det dock inte om. När Sten Andersson 1988 hävdade att Krigs-IB var en latent «motstandsrörelse» gjorde han sig skyldig till en politisk betingad överdrift. Förberedelser for en sådan organisation fanns också, men det var inte Krigs-IB.»
Krigs-IB var det svenske sosialdemokratiske arbeiderpartiets private Stay Behind, finansiert, administrert og kamuflert av Forsvaret. Hensikten var å sikre SAPs stilling etter en eventuell okkupasjon gjennom etterretningsarbeide gjort under okkupasjonen. Men samtidig hadde Krigs-IB en fredstidsfunksjon som etterretningstjeneste for IB. Samme oppgave, forskjellig målgruppe: I krig fienden, i fred det svenske folket. På toppen av det hele representerte ordningen en liten særfordel for partipamper: Mobiliseringsplasseringen i krigs-IB innebar at de slapp repetisjonsøvelser (de «øvet» på jobben)!
Vi antar på vår side at Krigs-IB og det svenske Stay Behind må ha glidd mye nærmere hverandre og i praksis sikkert langt på vei blitt det samme etter at Krigs-IB ble lagt sammen med Stay Behind som en beredskapsenhet. Det var jo stort sett det samme de drev med, både offisielt og uoffisielt!
Krigs-IB ble gjemmestedet for kommunistregistreringen etter forbudet av 1969, og det antar forfatterne det er den dag idag (dvs.1990 da boken kom ut). Birger Elmér ble forlangt «avviklet i løpet av inneværende døgn» av den moderate justisministeren Eric Krönmark i 1977, men det ble han bare formelt. Stig Synnergren forsøkte å få fortsette som sjef for Krigs-IB da han gikk av med pensjon i 1978, men det gikk ikke. SAPO som arbeidsplassorganisasjon finnes fortsatt, og det er ingen grunn til å tvile på at den fortsatt mottar informasjoner fra Krigs-IB.
Det var vært endel bruduljer i Sverige, som har medført endel omgrupperinger og enkelte riper i lakken for enkeltpersoner, men det er alt.
Nå er det stille og business as usual.
Forresten ikke fullt så stille. Systemet dukket opp til overflaten igjen i vinter, da en privatdetektiv engasjert av det sosialdemokratiske partiets eget reklamebyrå ble tatt for å overvåke og stjele dokumenter fra en kjent TV4-journalist, Bim Enström3. Dokumentene ble så overlevert adm. dir. i boligkooperasjonen HSB i Stockholm, Ulrik Fällmann Reklamebyrået har sin opprinnelse i den svenske A-pressen. Styreformann er tidligere partikasserer Bosse Sundling, og ett av styremedlemmene er Sten Olsson, sekretariatsleder for riksdagsgruppen. Byrået er visstnok så langt mest kjent for en voldsom PR-kampanje for Mona Sahlin som var partiets kommende statsministerkandidat inntil det ble for mye kredittkortbruk. Dets daglige leder, som beskrives som sosialdemokratenes reklameguru. Harald Ullmann, har mistet jobben. Ullmann og Fällmann skal tidligere ha arbeidet nært sammen innenfor partiet.
Bakgrunnen for overvåkingen var at Enström hadde avslørt korrupsjon i HSB, slik at Fällmanns forgjenger Rolf Trodin måtte gå av. Det er da ikke særlig troverdig når Fällmann benekter at han har bestilt overvåkingen, særlig ikke når han måtte innrømme å ha tatt imot de stjålne dokumentene.
Bim Enström fikk vite om overvåkingen allerede i juli. Den pågikk inntil den omhyggelig ble avslørt i januar.
For oss ser dette ut som en ny arm av den svenske «fjerde tjeneste» SAPO, mest sannsynlig en dekkbedrift for det nå underjordiske og fullt levende Krigs-IB.
Aftenposten skrev:
«Vi mistenker ikke den sosialdemokratiske partiledelse for å være oppdragsgiver. Men hva vi her får avslørt, er en ukultur som henger nøye sammen med at sosialdemokratene gjennom årtier har sittet med bukten og begge endene i svensk samfunnsliv, så vel i posisjon som i opposisjon.»
Såvel i posisjon som i opposisjon! Når vil Aftenposten si like klart fra om hva som er i galt i Norge?
Arbeiderbladet skrev:
«Spionbesøket i TV4 kaster en skygge av svensk Watergate over det sosialdemokratiske partiet.»
3 Opplysningene fra Arbeiderbladet 10. januar og Aftenposten 12. januar 1996.