Ikke usannsynlig er denne operasjonen planlagt slik at våpentransporten/overleveringen skulle ende i en henrettelse av mottakerne. IRAs mottakere av våpenleveranser vil alltid være i høy beredskap og tungt bevæpnet. En regulær arrestasjon vil neppe være mulig. Med stor sannsynlighet ville man kunne forutse at det på stedet i løpet av et øyeblikk ville utvikle seg en skyteepisode med rettet ildgiving. Ingen offensiv tjeneste ville gå inn i en slik situasjon uten på forhånd å ha avgjort resultatet (dvs. uten egne skader/tap). Operasjonen skulle således med stor sannsynlighet ende i en ren henrettelse av mottakerne under overleveringen.

MI5/MI6 kunne således ikke bare rive opp anskaffelsesapparatet hos IRA, men også skremme vettet av deres fremtidige «mottakelseskomiteer».

Alternativet ville jo være å levere ut våpnene for siden å ta IRA-folkene hvilket synes helt utenfor en offensiv tjenestenes planlegging.

Norsk E-tjeneste/Stay behind deltok således i planleggingen av og på en rekke punkter som understøtter av en operasjon der de visste eller i det minste måtte ha forstått at operasjonen var planlagt med en henrettelse av mottakerne i enden av transporten.

Operasjonen er ikke ulik Lillehammer-saken der nettopp både MI6 og Stay Behind/E-staben gjennomførte en øvelse sammen med Mossad med ønske om en rekke psykologiske signaleffekter til såvel den arabiske verden som muligens også til IRA (se kap. 25.19.12.1).

Det er ikke uvanlig at britiske tjenester gjennomfører rene likvidasjoner av IRA-terrorister, se bl.a. om henrettelsen av tre IRA-folk i Gibraltar i 1988 (kap. 25.19.2.2).