24.12.5 Dommere i Kontrollutvalget

Vi vil i forbindelse med denne saken reise spørsmålet om den tilsynelatende etablerte praksis med å ha dommere i Kontrollutvalget. Rakel Surlien var lagdommer/lagmann mens hun satt i utvalget, og Brit Seim Jahre var byrettsdommer fra hun ble oppnevnt til i vår.

Det er åpenbart at regelverket ikke er til hinder for dette. Vi vet ikke om det er etablert rutiner som hindrer at den dommer som sitter i utvalget også avsier kjennelser om lovlig overvåking – eller om man tvert imot måtte anse slike dobbeltroller som en fordel så lenge de ikke er uttrykkelig forbudt. Vi velger ikke å tro det siste som ville vært særdeles kritikkverdig.

Det er imidlertid nokså likegyldig, fordi det i alle fall vil være nære arbeidskolleger av dommerne som har avsagt de rettslige kjennelser. Det er også snakk om hemmelige rettsmøter, slik at ingen kan vite om det foreligger dobbeltroller eller ikke. Det er mao. høy risiko for direkte eller indirekte forutinntatthet hos vedkommende dommer. Dette er særlig alvorlig fordi nettopp dommere vil ha meget høy legitimitet i et slikt kollegialt utvalg og andre medlemmer vil svært lett akseptere dommerens vurdering pga. bedre kompetanse og kjennskap til sakene. Det vil dessuten virke som en fornærmelse mot dommeren, evt. kollegene, å kritisere domstolens avgjørelser.

Det skulle heller ikke forundre oss om Utvalget oppfatter det som utenfor sitt mandat å kontrollere domspremissene for slike kjennelser.

Nå er det slik at Overvåkingspolitiet ha rettslig kjennelse for å iverksette overvåking. Overvåking uten rettslig kjennelse er i alle fall ulovlig og vil i tilfelle bli holdt på helt andre kanaler og aldri bli forelagt Kontrollutvalget i det hele tatt. Kommer det en klage på slik overvåking må man som i vår sak ha klar en konverteringsplan som kan iverksettes på kort varsel. Alle saker for Kontrollutvalget kommer derved i denne stilling.

Hva da med det saksunderlag som Overvåkingspolitiet har forelagt dommeren? Hvor greit er det for Kontrollutvalget å avsløre feil eller svakheter ved dette med en dommerkollega i sin midte – enn si i sin alminnelighet? Det vil alltid bli hevdet at eventuelle slike feil eller svakheter selvsagt var vurdert av dommeren og at det tilligger Domstolen å foreta konkret vurdering av de bevis som fremlegges av politiet. Selv uten en dommer i utvalget kan dette brukes som unnskyldning for å skyve problemer tilside, og med en dommer i utvalget må kritikk mot saksunderlaget i en sak der rettslig kjennelse er gitt nærmest innebære en beskyldning om at domstolen var inkompetent til bevisvurdering og hadde latt seg føre bak lyset. Ugreit!

Vi tror at mye av forklaringen på at Kontrollutvalget nesten aldri har kritisert Overvåkingspolitiet nettopp ligger her. I alle konkrete overvåkingssaker foreligger rettslig kjennelse – før eller siden. Da vil utvalget meget lett kunne ikle sine behagelighetshensyn en formell vurdering om at saken er i orden siden den er vurdert av dommeren, og man kan ikke overprøve hverken dommerens bevisvurdering eller avgjørelse. I tillegg kommer den praksis som tilfeldig ble kjent i 1992, at Utvalget ikke i det hele tatt etterforsker hvis saken finnes angivelig er til etterforskning ved vedkommende politikammer. Det er meget lett å utvirke hvis man finner det hensiktsmessig – slik vår sak har bevist: Man får bare Leif A. Lier til å be om anmeldelse som han så henlegger, og – vips! – er saken etterforsket.

Dermed avskjærer utvalget seg også mulighet for å skaffe seg direkte kjennskap til faktum i sakene, og har heller ikke denne muligheten til å finne feil i Overvåkingspolitiets saksfremstilling. Når denne dessuten også er forelagt og godkjent av dommeren, kan man heller ikke overprøve vurderingen av faktum.

Konklusjon: Lur dommeren, og du har lurt Kontrollutvalget. Eller: Sørg for dommer på lag, og et Kontrollutvalg som er nok på lag til at de spiller sine statistroller med nødvendig suffisanse.

For Kontrollutvalget ser nå ut til kun å være en høytidelig kommisjon som skal se om det er satt de riktige stempler på papirene. Det har nok overvåkingssjef Hans Olav Østgaard lært seg å passe på.

Utvalget avløses nå av Stortingets nye kontrollorgan for EOS-tjenestene. Det avgående Kontrollutvalgets historie bør nå virkelig gås etter i sømmene. Når E-tjenesten, Mossad og Spilhaug-apparatet har drevet kriminell virksomhet som påklages til Kontrollutvalget der saken bare forsvinner, er det bare igjen uttrykk for at det er Aps sikkerhet som skal ivaretas.