Et svært påfallende forhold er at Rakel Surlien deltok i Kontrollutvalgets behandling av vår sak 31. august 1992, et halvt år etter at hun var blitt skiftet ut ved Kgl. Res. og nytt medlem oppnevnt. Dette kan vi ikke se at det er adgang til, og forholdet er i seg selv irregulært. Hvilken etat representerte hun nå? Eller bare seg selv som privatperson? Det føyer seg inn i en rekke andre irregulære forhold ved denne behandlingen, som redegjort for i kap. 10. La oss minne om:

• Utvalget visste at Setsaas hadde omfattende bevismateriale å legge frem, men innkalte ham aldri til utvalget i det hele tatt, selv om han uttrykkelig hadde bedt om å få gi en omfattende redegjørelse og det var han som hadde langt de fleste observasjonene og han som oppbevarte og systematiserte gruppens bevismateriale samlet
• Utvalget hadde kun halvtimes møter med de tre andre anmelderne, som ble pålagt bare å snakke om egne opplevelser. For to av anmelderne virket det som om medlemmene knapt var interessert i det de holdt på med
• Da den tredje (presten Petter Holst) møtte, var det for mange tilstede i utvalget i tillegg til Surlien
• Utvalget har medgitt at det ikke utførte noen etterforskning, fordi Oslo Politikammer hadde fått anmeldt og deretter «etterforsket» saken – ikke en gang avhør av Svein Urdal som var POT-sjef i 1990-1991; et sentralt tidsrom i vår klage
• Vi har tidligere (kap. 4.4) påvist at kravet fra Oslo Politikammer v/Leif A. Lier om at vi skulle innlevere anmeldelser må ha vært for å legitimere at Kontrollutvalget ikke skulle etterforske, dvs. at det forelå en koordinert dekkaksjon mellom de to organer. Denne måtte være iverksatt av Justisdepartementet.
• Medlemmene av Kontrollutvalget (og de andre som møtte, inklusive «freelanceren» Surlien) må ha forstått det uvanlige ved at Setsaas ikke var innkalt og enten vært med på dekkaksjonen eller blitt ført bak lyset
• Det er sannsynlig at det forfalskede grunnlag for Politikammerets politiaksjoner mot oss, herunder Lauritzen-rapporten (se kap. 18.5) var kjent for medlemmene av Kontrollutvalget som begrunnelse for ikke å innkalle Setsaas og for å frikjenne POT på så mangelfullt grunnlag. I virkeligheten var dette grunnlaget for regjeringens konverteringsaksjon, som ble oppkonstruert etter at Urdal gikk av i oktober 1991. Når Stenberg-Nilsen nå holdt seg kun til Grøndahl ga han blaffen i at vi hadde påklaget forhold flere år før Grøndahl tiltrådte.
• Vi har i kap. 18 bevist at Riksadvokatens etterforskere (Dahl-gruppen) må ha lagt til grunn en kjennelse for lovlig overvåking, basert på dette forfalskede grunnlag. Det betyr at POT har drevet overvåking på forfalsket grunnlag – bestilt, kjøpt og betalt – og fått dette godkjent av Kontrollutvalget.
• Det skriftlige forfalskede grunnlaget gjelder såvidt vi vet kun Setsaas. Er det kokt sammen overvåkingsgrunnlag for flere av oss? Ramm? Aamodt? Holst? Hvor mange av vår gruppe på 20-25 personer? Er vi kriminelle alle sammen? Eller er det slik at rettslig kjennelse mot en person gir overvåkerne rett til å overtre alle borgerrettigheter for alle i vedkommendes omgivelser?
• Vi vet også at den mot oss illojale etterforsker som skaffet det forfalskede grunnlaget fikk betalt praktisk talt samtidig ved stor-oppdrag på Lillehammer – av Justisdepartementet!

Videre vet vi at Rakel Surlien var lagdommer og senere en av seks lagmenn mens hun satt i Kontrollutvalget. Hennes sjef var her førstelagmann Agnes Nygaard Haug, siden kjent som leder av Norges-historiens mest grundig avslørte dekk-aksjon og gift med Regjeringsadvokaten. Vi har bevist at fru Haug måtte lyve offentlig for å dekke over tildekkingen.

Rakel Surlien har selv gitt uttrykk for at det er et spesielt forhold mellom henne og søstrene Nygaard¹:

«Lagdommeren er hjertens enig i at vi trenger flere kvinner i politi og rettsvesen. – Vi er altfor få. Fortsatt bare tre kvinnelige dommere ved Eidsivating lagmannsrett av ialt 28; førstelagmann Agnes Nygaard Haug, hennes søster Eva Nygaard Ottesen og meg selv»

Vi har intet imot kvinnelige lagmenn, men trodde det ihvertfall her var slik at man først og fremst trengte de beste juristene. Vi har heller intet imot at kvinnelige lagmenn regner seg som spesielle og gjerne stikker hodene sammen. Vi bare noterer at det er svært sannsynlig at Rakel Surlien og de to søstrene har kjent hverandre meget bedre enn de 28 Iagdommerne generelt gjør.

En kjennelse om lovlig overvåking kan ha vært avsagt av Agnes Nygaard Haug eller en lagdommer/lagmann hun har oppnevnt. Det er derfor en mulighet for at Rakel Surlien har avsagt kjennelse eller kjent til denne, eller at en av hennes nære kolleger har gjort det. (Selv om det er mest sannsynlig at den er avsagt i Oslo Byrett ved byrettsjustitiarius Hans Bendiksby, tidligere statssekretær for Ap, som behandler slike saker der.) Det gjør det i så fall enda mer irregulært at hun deltok i Kontrollutvalget som privatperson under behandlingen av vår sak.