Kanskje kan man unnskylde den som tror man finner bevisene for kriminalitet i den kriminelles egne arkiver med en viss naivitet. Men bare noen uker før Lund avga sine uttalelser til Aftenposten hadde Kontrollutvalget (for POT og Sikkerhetsstaben, men ikke E-tjenesten) avslørt at forbrenningsovner og makuleringsmaskiner hadde gått på høygear hos Overvåkningspolitiet mens Stortinget forberedte sine granskninger.

Selv Kontrollutvalget reagerte¹:

«Våren og sommeren 1993 slettet Overvåkningspolitiet en rekke dokumenter som ikke burde vært ødelagt.»

Det ble ikke opplyst noe om hva slags dokumenter, men uttrykket «slette» tyder på elektronisk lagring, og da kan dokumentene ikke ha vært så gamle. Virksomheten skal ha vært stanset da det kom nye instrukser fra departementet.

Samtidig bekreftet Kontrollutvalget at det hadde funnet sted politisk overvåking så sent som i 1987.²

Høyres parlamentariske leder Anders Talleraas uttalte³:

«Opplysningene om politisk overvåking og utstrakt makulering av er alarmerende … Dette bekrefter dessverre at politisk overvåking ikke tilhører historien, men har forgreninger opp til vår tid. Det er skuffende, men ikke helt overraskende.»

Senterpartiets Johan J Jacobsen sa:

«- Hvis kontrollutvalget har påvist at gradert stoff er blitt makulert så sent som i 1993, svekker dette ytterligere tilliten til det overvåkingssystem vi har idag. Ingen kan hindre at det skapes en berettiget mistanke om at det er noe å skjule.»

Kristelig Folkepartis leder Kjell Magne Bondevik sa:

«- På det tidspunktet visste alle at det kom en gjennomgåelse av de hemmelige tjenester, noe som også politiet måtte vente. Jeg synes opplysningene om makulering er uhørt, og det skjerper ytterligere mistanken om at man har noe å skjule …

Han regner med at Lund-kommisjonen kommer til å følge opp flere av opplysningene som nå kommer frem …»

Men Aps parlamentariske leder, Thorbjørn Jagland, var «helt ukjent med rapporten og ønsket derfor ikke å kommentere». Overvåkningssjef Hans Olav Østgaard selv kjente ikke til at det hadde vært makulert dokumenter som ikke burde vært ødelagt:

«-Vi har hatt stående ordre om rutinemessig makulering av dokumenter ut fra hensynet til rettssikkerheten. Derfor har det tidligere vært et mål for oss å sanere eldre eller overflødig registrering …

… det er ikke slettet dokumenter som kan ha interesse for granskningen av de hemmelige tjenestene …»

Hadde noen ventet at han skulle sagt noe annet?

Nå viste det seg at Lund var klar over makuleringsiveren. Kommisjonen oppdaget under sine reiser sågar at det var⁴

«… skjedd omfattende makulering i Overvåkingspolitiets arkiver i landsdelssentralene og de lokale avdelingene. Det er særlig arbeidsregistre som er blitt ødelagt. Arkivene og registrene er ødelagt så seint som i første halvår 1994. Lund karakteriserer makuleringene som ‘uheldige’. Det har altså skjedd etter at overvåkningssentralen høsten 1993 innførte makuleringsstopp så lenge granskning av de hemmelige tjenestene pågår.»

Klassekampen hadde fått tak i Lund-kommisjonens brev til Justisdepartementets ledelse om dette⁵:

«Lund-kommisjonens brev er såpass skarpt og berører et så ømtålig tema at det raskt havnet hos den politiske ledelsen i departementet. Som et resultat av Lund-kommisjonens reaksjon har overvåkningssjef Hans Olav Østgaard nå sendt ut et skriftlig pålegg til landsdelssentralene og lokalavdelingene om at de skal stanse ‘all sanering og makulering av dokumenter samt eventuell informasjon på andre lagringsmedia’. Stoppen skal gjelde inntil Kommisjonen er ferdig med sitt arbeid.»

Dette er, hvis man skulle være til tvil, den samme Østgaard som bare fire uker tidligere hadde forsikret om at (se foran):

«… det er ikke slettet dokumenter som kan ha interesse for granskningen av de hemmelige tjenestene …»

Hva så med tror man da har skjedd i E-tjenesten, som ikke en gang har et «Kontrollutvalg» til å passe på seg? Aftenposten tok opp arkivene i E-tjenesten med Lund⁶:

«(Aftenposten) – Professor Knut Einar Eriksen beskriver ifølge Nygaard Haug-utvalget E- tjenestens arkivmateriale som ‘velordnet’, men egentlig slående lite sammenlignet med det som finnes i Overvåkningspolitiet. Kommentar?

(Lund) – Det er skjedd mye makulering i Forsvaret, men jeg har ikke grunnlag for å si at makuleringen i E-tjenestens arkiver avviker fra det generelle bildet ut fra det vi foreløpig har undersøkt. Det er aktuelt å granske ledelsen både sentralt, regionalt og lokalt i Norge for å få et representativt bilde av virksomheten. Det kan også bli aktuelt å foreta undersøkelser utenlands.»

Vet ikke Lund at aktivitetsomfanget i POT og E-tjenesten er som i en melkebutikk sammenlignet med hele landbrukssamvirket? Er det ikke da bemerkelsesverdig at E-tjenestens arkivmateriale oppgis til å være «slående lite» i forhold til POTs? Hva vet Lund om det finnes helt andre arkivrutiner, eller for den saks skyld helt andre arkiver? Hva vet han om hva som er makulert og hva som er overført til små, fine pakker med CD-disketter og gravd ned på trygge steder?

Kort sagt: Tror man virkelig at den som gjennom 50 år har drevet med ulovligheter sitter pent i måneder og år og venter på at først Nygaard Haug og så Lund & Co skal komme på besøk og kikke i arkivene? Og selv etter at Kommisjonen selv har kritisert makuleringspraksisen i skarpe ordelag, baserer man seg fortsatt på å finne bevismaterialet i arkivene?

Så nå vet vi endel om hva Lund-kommisjonen har gjort. Den har bestemt seg for å tro på Nygaard Haug. Den har lyttet til Dahl og slukt dennes konklusjoner selv om han aldri avsluttet sin etterforskning. Den har vært på lange reiser rundt i Norge for å fullføre Nygaard Haug med å kikke i gjenværende arkiver, for det tilfelle at det skulle finnes noen syndere i Nord-Norge som måtte være dumme nok til å la kriminaliserende materiale overleve forbrenningsovnene. Den har kikket litt i noen departementers arkiver (men neppe etter enkeltsaker der) og kranglet om innsynsretten. Den har reist til Moskva og Washington (se nedenfor) for å se om tjenestene har avlagt skriftlige tilståelser om sine overtramp i Norge til allierte og fiender. Den har sikkert snakket med dusinvis av O-folk, E-folk og S-folk, som alle med store blå øyne har fortalt dem det de er blitt fortalt at de skal fortelle: «Vi gjør intet galt». (Vi kjenner til fra en sikker kilde at nær sagt alle vitner fra tjenestene blir grundig briefet av Trond Johansen & Co før de skal i Kommisjonen. Man må forøvrig være passe naiv for å tro noe annet.)

Rett skal være rett: Kommisjonen har også gjort mange riktige ting. Den hadde f.eks. mange møter med CC før han brått døde, og det skulle vært mange flere møter med ham. Men vi er i tvil om hvor nøye Lund & Co lyttet. CC sa nemlig til dem⁷ at han personlig gjerne bekreftet at det hadde vært omfattende politisk overvåkning mot venstresiden i 50- og 60-årene, og mente at Kommisjonen burde skaffe seg et par vitner til, som f.eks. Ronald Bye, og så kunne man regne den saken som oppklart. Kommisjonen burde heller ofre tid på all den ulovlighet som fortsatt foregår, mente CC. Vi vet også at CC sa til Kommisjonen at den burde gå i gang med Ramm/Setsaas-saken som en innfallsvinkel til å finne konkrete beviser fra de siste årene, og at Kommisjonen ville sette seg selv i et meget ugunstig lys historisk hvis den trodde på Dahl og avskrev oss. Dette fikk Ingse Stabel, som ledet møtet, «inn med teskje».

Kommisjonen har også hatt møter med flere stortingsrepresentanter som har gitt Lund lignende beskjeder og konkrete opplysninger om hvem de ellers kan avhøre som vil gi samme beskjed.

Men Lund-kommisjonen stoler på justisvesenet, tar ikke enkeltsaker, lar den mistenkte etterforske og leter i brannsvidde arkiver.

Vi står derfor ikke bare overfor en gruppe holister, men også en gruppe naive holister, i filosofisk litteratur definert slik⁸:

1. Å erkjenne helheten anses som så selvfølgelig at man ikke engang problematiserer erkjennelsesgrunnlaget for en slik helhetsinnsikt.
2. Delene fortolkes slik at de alltid stemmer overens med og bekrefter helheten.
3. Alle nye størrelser som føyer seg inn i helheten tolkes slik at de bekrefter den etablerte helhet.
4. Deler eller alternative helheter som ikke stemmer overens med den naive holismens helhet erklæres som gale eller ikke-eksisterende.

Hva er det man tror man har med å gjøre? Noen rampete søndagsskolegutter som tilstår bare man ser strengt på dem?

Hva ville man sagt om en politimester som var satt til å oppklare en mordbølge, men som uttalte at «jeg kan ikke hefte meg med enkeltmord»? Oppklarer man kriminalitet ved å ignorere alle spor etter kriminalitet og nøye seg med å kikke i dagbøker velvilligst utlånt av de kriminelle? Benytter en rutinert etterforsker de mistenkte som spesialetterforskere? Lar han den mistenkte i demokratiets og godviljens ånd være tilstede på møtene i etterforskningsgruppen og være konsulent for programmering av etterforskernes datautstyr?

Vi forlanger ikke at Lund skal dømme på forhånd. Men vi forlanger at høyesterettsdommeren heller ikke skal frikjenne på forhånd.

Dernest forstår vi ikke visdommen med å etterforske uten å ta enkeltsaker. Det må være en ny, hypermoderne etterforskningsteknikk som vi aldri har hørt om. Douglas Adams⁹ har skrevet en bok om «Dirk Gently’s Holistic Investigation Agency». Noen tror at alt science fiction-forfattere skriver om blir virkelig. Her har de igjen fått rett. Norge har fått en Kommisjon med holistiske¹⁰ granskere.

Lund-kommisjonen kan ikke basere sine granskninger på arkiver. Profesjonelle tjenester etterlater bare de arkiver som de ønsker funnet. Her kan man ikke spørre «Kjære Trond», om man ønsker å få ukjente ulovligheter på bordet.

Resepten er og blir: Gransk enkeltsaker. Alle må forstå at det var dette som var Stortingets mandat. Når man velger å rote i ufarlige arkiver fremfor å etterforske kanskje farlige enkeltsaker, er det å sabotere Stortingets mandat. Men går man etter enkeltsaker, treffer man på forhold som involverer den sittende Regjering. Hvorfor er Lund så redd for det?

Det finnes intet som kan utløse riksrettssaker mot sittende regjeringsmedlemmer i arkivene i Washington og Moskva. I høyden kan finne noe man kan kritisere avdøde politikere og tjenestefolk for. Men hvis Lund går løs på ti enkeltsaker blant de mange vi har tatt opp her – og som Lund kjenner til – kan det fort ende i like mange riksrettssaker. Lund later nå til å ha brukt opp de fleste av sine millioner på Gerhardsen & Co. Når skal han bruke noen på Brundtland &Co?

Mulig pågående kriminalitet og ferske forhold fra 80- og 90-tallet var ihvertfall like viktig for Stortinget som oppgaver for Lund-kommisjonen, som mulige historiske forhold, se bl.a. sitatet fra Grimstads innlegg foran.

Men nyere forhold kunne fort ramme noen av Lunds juristvenner i styre og stell, og kanskje noen av hans etterforskere eller deres sjefer. Det kan vel dog ikke være årsaken til Lunds omvendte prioriteringer?