23.5.3 Kommisjonens egen sikkerhet

Hva gjorde Kommisjonen med sin egen sikkerhet? Dahl-gruppen lot alt flyte åpent i Økokrims lokaler, og Nygaard Haug flyttet inn på fanget til Trond Johansen. Lund i intervju med Aftenposten1:

«- Frykter Kommisjonen avlytting og annen overvåking? Avisene har de siste dager vært fulle av folk som føler seg avlyttet, og granskningskommisjonen må vel være et spesielt interessant avlyttingsobjekt?

– Ja, vi har tatt våre forholdsregler. Vårt databaserte informasjonssystem og lokalene er i overensstemmelse med kravene til behandling av gradert materiale.»

Hvilke krav? Naturligvis krav utformet av norske dertil egnede tjenester. Og hvem hadde fått i oppdrag å implementere kravene ved å gjennomgå alt utstyr og alle lokaler? Riktig igjen: Forsvarets sikkerhetsstab.

Lund kjente kanskje ikke til at det allerede fra flere stortingsrepresentanters side var reist som åpenbar mulighet (se kap. ….) at FO/S kanskje ikke bare fjernet andres, men iblant satte inn sine egne avlyttingssystemer? Flere enkeltsaker der FO/E er innblandet antyder denne praksis. At justisministeren hadde bekreftet at det fant sted sammenblanding mellom tjenestene og at det derfor ikke var godt å si hvem de egentlig arbeidet for, de som angivelig kom fra FO/S?

Oj, uff: Kan vi ikke ha tillit til våre egne tjenester?

Goddag, mann. Det er grenser for tillit til den som settes under granskning. Og Lund må i det minste ha lest i sitt eget intervju at2

«Lund-kommisjonen skal … granske E-tjenesten, men skal i tillegg gjennomgå Forsvarets Sikkerhetsstab … Meningen er å klarlegge om det har foregått ulovlig overvåking eller om de hemmelige tjenester har hatt irregulære forbindelser med politiske partier eller andre kritikkverdige kontakter.»

Men jobben var jo gjort. Siden det ikke var noe galt, kan vi bruke de granskede som granskere og garantister for at granskningen går trygt og godt for seg. Og om de skulle sitte med sine øretelefoner og høre på alle forhandlinger i Kommisjonen, eller om de skulle ha nøkler til våre dirkfrie låser, gjør det jo ingen ting, for vi må jo ha tillit til dem!

Vi har merket oss at det finnes andre som har bedre vett:

Tidligere statsminister Harold Wilson søkte hjelp fra CIA, ikke britiske tjenester, da han fikk mistanke om et diskrediteringskomplott rettet mot ham v/MI5. Heller ikke det britiske Kongehus stolte på britiske tjenester da det fikk mistanke om avlytting av de kongelige. Bl.a. dukket det opp en tape fra en telefonsamtale the Princess of Wales hadde hatt. Denne ble forsøkt avskrevet som et «amatøropptak» (det har vi også ofte hørt i Norge), men nærmere undersøkelser viste noe annet. «The Guinness Book of Espionage» skriver3:

«For å understreke Kongehusets betydelige bekymring for kongelig privatliv og avlytting, brøt prins Charles i 1992 med vanlig tradisjon og ansatte et uavhengig, privat sikkerhetsfirma fremfor politiet eller MI5 til å gjennomsøke Kensington Palace for å finne eventuelle avlyttingssystemer.»

Og tilsvarende med prinsesse Diana4:

«… beskyldninger hun er overbevist om at elementer i sikkerhetstjenesten har medvirket til for å forsøke å stille henne i et dårlig lys.

Prinsessen har til og med latt et privat amerikansk etterretningsfirma installere antiavlyttingssystemer i sitt hjem Kensington Palace.»

Harold Wilson, prins Charles og prinsesse Diana har forstått adskillig mer enn den norske Lund-kommisjonen!

1 Aftenposten 6. juli 1994.

2 Aftenposten 6. juli 1994.

3 Mark Lloyd: «The Guinnes Book of Espionage». Da Capo Press, New York, 1994. Side 223.

4 VG 20. november 1995.