23.2 Grimstad-gruppen

Særlig komitéens formann, stortingspresident Edvard Grimstad, (KRF) gjorde et uhyre godt og meget modig arbeide. Komitéens innstillinger1 og Stortingets og Odelstingets2 etterfølgende vedtak var oppsiktsvekkende og skapte parlamentarisk historie:

  • Stortinget nedsetter uhyre sjelden parlamentariske kommisjoner i det hele tatt, enda sjeldnere granskningskommisjoner.
  • Det har aldri før forekommet at Stortinget viser slik indirekte mistillit til Regjeringen at den nedsetter sin egen granskningskommisjon på områder Regjeringen allerede gransker, og i realiteten granskning av Regjeringen.
  • Stortinget vedtar praktisk talt aldri lover på eget initiativ. Den nye granskningskommisjonen ble utstyrt med egen særlov uten at Stortinget brydde seg om å diskutere saken med Regjeringen, langt mindre be om lovutkast. Det har heller aldri skjedd før.
  • Den nye loven gir Stortingets kommisjon jurisdiksjon til bl.a. å pålegge vitner å forklare seg, og omfatter straffebestemmelser for falsk forklaring. Aldri noen gang har den lovgivende makt gitt sine egne organer slik jurisdiksjon som alltid har ligget under den utøvende makt og domstolene.
  • Stortinget påla Regjeringen å frita alle tjenestemenn for taushetsplikt, igjen uten å spørre Regjeringen.
  • Stortinget ga blaffen i Regjeringens krav om å la Sikkerhetstjenesten (FO/S) sikkerhetsklarere kommisjonens medlemmer – FO/S var selv mistenkt – og fattet klareringsvedtak selv
  • Kommisjonen fikk bevilget kr 7 millioner for 1994 og klar beskjed om å komme tilbake hvis det var noe som helst som virket begrensende på dens arbeid.
  • Kommisjonen skulle arbeide i minst to år. Lund selv ble innvilget tilsvarende permisjon fra Høyesterett.

Det kunne ikke herske noen tvil om at Regjeringen og Arbeiderpartiet var satt på tiltalebenken like så sikkert som riksrettstiltalen mot Høyre-regjeringen i 1884. Det er faktisk ikke mulig å finne noen mer dramatisk maktforskyvning fra Regjeringen tilbake til Stortinget enn nettopp den gang.

Alle må derfor forstå at Stortinget tok saken meget alvorlig, og at man på ingen måte ventet at alle de utredningene, etterforskningene og granskningene som pågikk under Regjeringens instruks ville gi den avklaring Stortinget nå forlangte. Det er helt bemerkelsesverdig at den samme regjering som mindre enn ett år tidligere hadde truet med å gå av hvis det ble fattet langt mindre vidtrekkende vedtak, nå så seg nødt til å stemme for alt dette. Stortinget har makt, når det vil.

Disse vinterukene i begynnelsen av 1994 var en festforestilling for det norske demokratiet, den norske rettsstaten og det parlamentariske styresett. Uansett hvordan man vurderer utviklingen i den nye kommisjonen etterpå, har særlig stortingspresident Grimstad sikret seg en sentral plass i Norges-historien. Ingen må tro at det kan ha vært enkelt å gjennomføre denne prosessen. Vi vet at det både i denne perioden og tidligere løp provokatører opp og ned i stortingskorridorene for å desinformere og fremme usikkerhet og splittelse3.

Stortinget er vanligvis meget tilbakeholdne med å ta opp enkeltsaker, enten det er i komitéinnstillinger eller plenumsdebatter. Kun to saker ble trukket frem under den korte stortingsdebatten4 som del av begrunnelsen for å nedsette Kommisjonen:

  • Ronald Byes bok «De visste alt»5 (av Grimstad, Thoresen, Bondevik og Lunde)
  • Ramm/Setsaas-saken og/eller «den fjerde tjeneste» (av Lunde, Vihovde og Hagen)

Også av pressens dekning og politikernes uttalelser til pressen6 fremgår det med all tydelighet at disse sakene måtte bli helt sentrale for Kommisjonen.

Vi tar med utdrag av innlegget fra stortingspresident Grimstad7:

«Med det vedtak denne spesialkomitéen inviterer Stortinget tii å gjøre idag, håper jeg sannheten omkring disse sakene skal komme frem …

Vi skal så langt det er mulig få sannheten frem. Det er nødvendig av hensyn til dem som har følt at de muligens er blitt overvåket. De har et krav på et svar om det er noe i dette, eller om det ikke er det. Det er nødvendig å få ro av hensyn til dem som skal arbeide innenfor dette vanskelige området i E-tjenesten og Overvåkningstjenesten. De skal også ha ryddige arbeidsbetingelser.

Det er viktig å få ryddet opp i subkulturer eller grupper som kan ha vokst opp og levd sitt eget liv i nærheten av eller i skyggen av de offentlige tjenester.

Enhver borger i dette land som holder seg loven etterrettelig, har krav på trygghet for at de ikke blir overvåket eller avlyttet.

Jeg håper og føler meg forvisset om at denne kommisjonen vil gi et vesentlig bidrag til dette, til at sannheten kommer frem, til oppklaring og avklaring, til stabilitet og ro, og til at rettssikkerhet og integritet for det enkelte menneske blir respektert i fremtidens Norge.»

Legg merke til at det er helt tydelig at Grimstad snakker om forhold i nær fortid og i fremtiden. Dette er viktig for forståelsen av mandatene og vurderingen av Kommisjonens egen forståelse, som vi kommer tilbake til.

1 Innst. S. nr. 60 (1993-94), avgitt 18. januar 1994 og Innst. O. nr. 24 (1993-94), avgitt 17. februar 1994.

2 Stortingstidende 1. februar 1994 og Odelstingstidende 22. februar 1994.

3 (blank)

4 Stortingstidende 1. februar 1994 (vi regner ikke med eldre og velkjente saker som ble nevnt i en mer historisk sammenheng).

5 Ronald Bye med Finn Sjue og Alf R Jacobsen som medforfattere: «De visste alt», Tiden forlag 1994.

6 (blank)

7 Stortingstidende 1. februar 1994 s. 1987.