Ved siden av lederen, er Regine Ramm Bjerke¹ en dyktig jurist i Kommisjonen. Vi tillot oss tidlig² å gjøre stortingspresident Edvard Grimstad og Kommisjonens formann Ketil Lund oppmerksom på flere inhabilitetsskapende forhold for henne.

Hennes også av oss meget vel ansette far, Fredrik Ramm, hadde som embetsmann, senest ekspedisjonssjef, i Forsvarsdepartementet deltatt i «U-1», U-2 og «U-3»-programmene (se kap. 3) og var en svært nær kollega av Georg Kristiansen i Nygaard Haug-utvalget (se kap. 17.6). Fredrik Ramm var også blant de tidligere embetsmenn som måtte forklare seg for det såkalte «Granskningsutvalget Loran C – Omega» (Schei-rapporten)³. Han møtte i lang tid i Koordineringsutvalget for EOS-tjenestene. Fredrik Ramm var i mange år en av nøkkelmedarbeiderne til Jens Chr Hauge som er Alfa og Omega i det hemmelige Norge, selv om han aldri delte Hauges politiske oppfatninger.

Ramm ble i 1967 adm. dir. i Den Norske Bryggeriforening. Det var nettopp rundt Bryggeriforeningen og dens medlemmer at store deler av det norske «stay behind»-apparatet ble bygget opp av E-tjenesten. Dette fremgår av CCs bok «Av hensyn til rikets sikkerhet»⁴

«Hans Ringvold sier at Theodor Platou var mannen som i løpet av få uker kunne stable på bena et landsomfattende nett, fordi hans kontaktmengde var unik og fordi han i stor grad utnyttet bryggeriforeningen. Han var også formann i Den norske Bryggeriforening (1939-1942 og 1946-1951)»

Det er idag er et etablert faktum at «stay behind» ble etablert av og fortsatt er en del av E-staben og derfor meget vel kan være del av eller samarbeidspartner med de nettverk som siden har bundet sammen deler av tjenestene. Mossad/Norge og Arbeiderpartiet – «den fjerde tjeneste».

Vi vil senere (se kap. 24.3.2.8) fortelle hele historien om at «stay behind» ble benyttet som base for infiltrasjon av SUF/AKP-miljøer så sent som på 70-tallet, altså i Fredrik Ramms periode som adm. dir. i Bryggeriforeningen. Vi har idag informasjon om at dette systemet også er benyttet for infiltrasjon i andre partier, også ikke-sosialistiske. Som redegjort for i kap. 24.5.3, må man regne med at systemets SUF/AKP-infiltratører fortsatt er i bruk på ulike måter, gjerne fortsatt med sitt tidligere SUF/AKP-dekke, men idag med helt andre arbeidsoppgaver innenfor generell tildekking, desinformasjon og diskreditering av ikke-sosialistiske og andre politikere som er betraktet som «ubehagelige».

Dette er et spesielt viktig tema for Kommisjonens oppdragsgiver, Stortinget.

Det er således åpenbart at Fredrik Ramm har hatt en nær identifikasjon med de hemmelige tjenester og en rekke av de personer som Granskningskommisjonen skal granske. Mange av disse personer kan ha vært faste husgjester i Regine Ramm Bjerkes barndomshjem. Det vil være særdeles vanskelig å finne noen del av granskingsområdet der det ikke finnes forbindelser til Fredrik Ramm, og Regine Ramm Bjerke kan lett komme i den situasjon at hun må granske sin far!

Dette hevdet vi ved innledningen til Lund-kommisjonens arbeide. Idag vet vi at nettopp forholdet mellom Stay Behind, E-tjenesten og det ulovlige «støtteapparatet» omkring, herunder Kjettingmannen/Spilhaug-apparatet, er et helt sentralt tema for Lund-kommisjonen. Vi finner det svært sørgelig at Stay Behind som hedersmannen Fredrik Ramm var med på å starte ble det det ble, helt sikkert i strid med Ramms ønsker, og også svært sørgelig at Regine Ramm Bjerke er satt i den skvis-posisjonen hun dermed er kommet i.

Dette er den ene hovedsektoren som etablerer åpenbar inhabilitet for Regine Ramm Bjerke.

Den andre gjelder Regine Ramm Bjerke som partner i advokatfirmaet Hjort, Eriksrud & Co ANS. En annen partner i dette advokatfirma er Else Bugge Fougner. Sistnevnte var justisminister på det tidspunkt det kom opp offentlig spørsmål om Mike Harari’s identitet, og hun svarte på spørsmål i Stortinget at denne ikke kunne bringes på det rene. Siden er det blitt klart at dette var en gal informasjon til Stortinget. Historien var rett og slett forfalsket av Iver Frigaard i POT og av Riksadvokaten – og, må vi anta – av Else Bugge Fougner, inntil hun kommer på banen med en bedre forklaring (se kap. 25.18).

Vi er nå sikre på at deler av de norske hemmelige tjenester har arbeidet for å tildekke Hararis identitet av frykt for avsløring av egen medvirkning i Lillehammer-saken (se kap. 25.19), og det må vel nå være åpenbart for alle at den sittende regjering gjør alt den kan for å hindre ny granskning rundt dette spørsmål.

Dette kan meget vel være en av de aller største misligheter innenfor tjenestene og i høyeste grad et tema for Kommisjonen, også fordi dette har tilknytningspunkter til en rekke andre saker. Det vil i så fall måtte komme opp et nytt spørsmål: Ble Bugge Fougner villedet? Visste hun at hun svarte galt i Stortinget – eller burde hun visst det? Fikk hun senere vite det? Vi kan ikke forestille oss annet enn at Else Bugge Fougner må ha forklart seg om disse forhold for Kommisjonen.

Hennes justisministerrolle i denne sammenheng har den største betydning for vår sak, på den måten som er nevnt og fordi hun var overordnet en rekke personer under vår mistanke, dvs. sentrale personer i Justisdepartementet, POT, Oslo Politikammer etc.

Else Bugge Fougner har i telefax til oss i februar 1994 selv bekreftet at det foreligger en nærhet mellom henne og Regine Ramm Bjerke som er inhabilitetsskapende. I en telefax til oss nektet hun å møte oss med henvisning direkte til sitt kollegiale forhold med Regine Ramm Bjerke⁵:

Else Bugge Fougner er en av to personer som har nektet å møte oss (den andre er Tormod Hermansen som bare lot være å besvare henvendelser). Dette standpunkt fra Else Bugge Fougners side med begrunnelse må i beste fall tolkes slik at hun mener eventuell påvirkning av henne mer eller mindre automatisk også vil påvirke kollegaen, for hun kan ikke antas å antyde at de begge er lekkasjerisikoer for Kommisjonens konfidensielle informasjoner. Hun informerer dermed om et meget sterkt identifikasjonsforhold mellom de to. Det hele er imidlertid såpass påfallende at man må spørre om det kan ligge enda mer bak.

Ville Stortinget oppnevnt fhv justisminister Else Bugge Fougner eller fhv departementsråd Fredrik Ramm til Lund-kommisjonen? Hvis svaret på ett eller begge av disse er nei, gjelder det samme for Regine Ramm Bjerke. Et direkte livsarvings-forhold vil nesten alltid bli å regne som identifiserende. Om et kollegialt forhold innenfor et advokatfirma stiller seg generelt tilsvarende er ikke så sikkert, men her må hvilken som helst av de to parters egen erklæring bli avgjørende. Det foreligger en slik fra Else Bugge Fougner. Hennes potensielle forhold er dessuten svært graverende. Vi mener derfor begge spørsmål må besvares med nei, og at Regine Ramm Bjerke ikke burde vært utnevnt.

Vi mener videre at Kommisjonens formann, Ketil Lund, ihvertfall etter at vi reiste temaet, burde iverksatt en undersøkelse omkring disse forhold. Da ville det meste av det vi har påpekt her kommet frem (vi var ikke oppmerksom på alle disse forholdene den gangen). Hvorfor gjorde han ikke det?

Et kanskje ikke så viktig punkt er at Regine Ramm Bjerke faktisk er i slekt med Hans Henrik Ramm. Slektskapet er meget fjernt, og de to kjenner ikke hverandre utover den meget begrensede sammenhengen med Kommisjonen. Likevel kan dette i en gitt situasjon benyttes til å kaste tvil over eventuelle konklusjoner Kommisjonen måtte gjøre som bekrefter de konklusjoner vi har trukket.

Tilsvarende er Regine Ramm Bjerke’s seniorpartner, h. r. adv. Johan Hjort, Johan M Setsaas’ viktigste advokatforbindelse, spesielt som prosessfullmektig for Setsaas gjennom alle rettssaker i forbindelse med Redd Barna og påfølgende injuriesaker. Også fhv byråsjef Erik Knutstad i Utenriksdepartementet benyttet dette advokatfirmaet i sin sak, som i høyeste grad må være tema for Kommisjonen.

Vi gjentar at ikke noe av det vi har sagt om Fredrik Ramm må oppfattes kritikkverdig. Vi har meget stor respekt for Fredrik Ramm og slutter oss til alt det det er kjent at han selv har vært med på. Det ligger imidlertid i hele denne sakens natur at noe som de fleste av oss gjerne vil gi honnør for senere dessverre har utviklet seg i en helt annen retning, og det er helt uklart hva slags forbindelseslinjer som foreligger mellom tidsepokene i dette miljøet. Det burde tilsi den aller ytterste varsomhet med habilitetsvurderingene.

Det samme gjelder selvsagt Regine Ramm Bjerke. Vi ville med all verdens entusiasme gjerne anbefalt henne til et utall av andre svært tillitskrevende verv. Vi betviler ikke hennes integritet, men habilitet er altså noe annet.