I forbindelse med Stortingets behandling av overvåkningssakene, er vi kjent med at det ble gjort forsøk på å diskreditere minst tre stortingsrepresentanter: Wenche Frogn Sellæg, Ingvald Godal og Anders Talleraas. Det ble også ringt inn «tusentips» e. I. til Oslo-avisenes redaksjoner, men i alle tilfellene fant redaksjonene påstandene så urimelige at sakene ble droppet¹.

Når vi i løpet av kort tid plukker opp tre slike forsøk, hvor mange er det over et år? Hvor mange rykter er det som på en eller annen måte kommer videre? Hvor mange politikere er gjennom årene bragt til taushet fordi avlytterne har funnet noe virkelig, uansett smått, som kunne blåses opp slik det skjedde f.eks. med Nordengen og Syse, og «noen» har valgt å true med å bruke det, fremfor å gjøre det?

Den mest alvorlige av disse sakene er diskrediteringen av Jan P. Syse. Vi kommer tilbake til denne saken i full bredde i et senere kapittel, fordi den hører hjemme i en annen sammenheng.