Den som har fulgt nøye med i det foregående, vil også ha registrert at alle de toppfolk fra Ap som har uttalt seg, og alle underordnede ledd i statsadministrasjonen, systematisk har pekt på «spøkefugler», «amatører», «utenlandske tjenester» eller «industrispionasje» som forklaringer på den endeløse rekke av mistanker og historier om avlytting, særlig romavlytting via telefon. Det pussige er, for den som ser på listen, at det nesten utelukkende er ikke-sosialistiske politikere, personer på venstresiden (også innenfor Ap) eller personer som uforvarende kommer borti saker Ap er redd for, som er utsatt for spøk, amatører, utledninger eller industrispioner.

Det pussige er imidlertid at de samme Ap-topper er så ubekymrede for den massive avlytting som må ha funnet sted. Hvis det er amatører, spøkefugler, utlendinger eller industrispioner må vel de når som helst kunne kaste seg over Ap-folk også? Men når har de vært bekymret over dette, unntatt som rent ordgyteri når oppmerksomheten skal forsøkes flyttet andre veier? Når instruerte de sine underordnede ledd til å iverksette en like massiv etterforskningskampanje mot disse, med noe i nærheten av samme entusiasme som de motarbeider granskning av seg selv og sine? Hvorfor går de rundt så ubekymrede, alle Ap’s statsministre og partisekretærer?

Det meldes iblant om avlytting også av Ap’s toppfolk, men historiene er få og lite konkrete.

En av historiene er fra Odelstingspresident Inger Lise Gjørv (A) og meget interessant som spor i jakten på svar på spørsmålene. Hun dukket nemlig opp i serien av bekjennelser om å være avlyttingsobjekter i juli 1994, omtrent samtidig som Televerk-direktør Tormod Hermansen (A). Da hevdet hun at hun hadde hun vært avlyttet i 16 år! Og hun, som bl.a. har sittet i Arbeiderpartiets utenrikspolitiske utvalg sammen med Trond Johansen m fl, mente også det måtte være «utlendinger» – uten at det bekymret henne nok til å ta initiativ til en flik av etterforskning mot «utlendingene»! (Se kap. 25.7.)