Det vi finner merkelig, er at oljemedarbeideren Arnt Even Bøe raskt kommer på sporet etter dette temaet, interesserer seg for det og skriver om det etter at han som oljejournalist er kommet borti Øvrum-saken som tross alt bare er én sak, mens ingen andre i pressen synes å ha viet temaet en eneste linje gjennom et tiår (unntatt de fem linjene i VG) til tross for at det har vært bortimot tyve anledninger til dette. Vel er Bøe en meget dyktig journalist, men så mye bedre enn alle andre? Beveger de seg ikke utenlands? Leser de ikke faglitteratur? Har de så svakt utviklet kombinasjonsevne at de ikke klarer å assosiere «avspilling av egen samtale i telefon» med helt tilsvarende beskrivelser av romavlyttingsteknologien? Eller er de så autoritetstro at de svelger desinformasjon slik som fra Østgaard og Furre (se forrige kapittel og nedenfor)?

Men en ting er pressen. Det er langt verre at norske myndigheter ikke bare systematisk undertrykker eksistensen av den trussel som norske borgere åpenbart er utsatt for, men også aktivt desinformerer for å kamuflere hele temaet romavlytting via telefon.

Den tidligere statssekretær i Justisdepartementet, Thor-Erik Johansen, ble intervjuet av VG i oktober 1991¹:

«Johansen utelukker ikke at det var fremmede makter som ville teste beredskapen som sto bak telefonavlyttingene tidlig på 80-tallet.

– I ettertid tror jeg det kunne være fremmede makter som i en politisk turbulent tid ville teste Norges sivile beredskap, som var årsaken til at sentrale folk i regjeringen og LO ble avlyttet …»

Det var interessant. I 1991 måtte Johansen ha notert seg de fleste av de minst 13 publiserte rapportene som dokumenterte at norske borgere ble utsatt for romavlytting via telefon. Johansen, som hadde vært nestkommanderende for Norges totale sivile beredskaps- og overvåkingsvirksomhet burde da forlengst ha vært vel kjent med denne teknologien, for han ble vel grundig briefet av POT om dette?

De fremmede makter som testet vår beredskap mot romavlytting ved hjelp av kontor, ikke bare på kontorene til Ap- og LO-folk, men også hjemme hos ekteparet Gerhardsen på Stovner, hos en rekke personer rundt Kielland-saken osv, må ha levert en meget optimistisk rapport til sine oppdragsgivere: Norge har ingen beredskap mot dette i det hele tatt! Det ser ikke ut som om noen engang vet om at dette går an! Stå på, tavarisjer, neste romavlytting blir melkebutikken på Grefsen!

Og etterhvert må de fremmede makter ha blitt mer og mer begeistret: De bare snakker om fremmede makter, Boris og Ivan, men det er bare for å avvise påstander om at de driver med det selv, det foregår ingen verdens etterforskning rettet mot romavlytting via telefon, og befolkningen blir holdt fullstendig uvitende om hva som truer dem!

Men kanskje vi dømmer den tidligere statssekretæren for hardt? Kanskje er han faktisk like uvitende om temaet som alle sjøulkene som aldri skriver om det? Kanskje har POT rett og slett aldri informert sine sjefer om temaet, igjen til tross for de minst 13 publiserte tilfellene?

Vi vet jo allerede at overvåkningssjef Hans Olav Østgaard på provokatorisk vis har desinformert det norske folk (se kap. 20.9) om dette tema. Vi minner om at det var etter at Dahl-gruppen hadde måttet innrømme avlytting av bl.a. Svein Muffetangen. Dahl, som ikke hadde annet valg siden Muffetangen hadde et vitne, nevnte ikke med et ord «romavlytting via telefon», til tross for at vi hadde diskutert det temaet med ham mange ganger. Østgaard ble intervjuet i det vide og brede om avspilling av tidligere samtaler i telefonrøret uten overhodet å nevne «romavlytting via telefon». Heller ikke Televerket kom på denne tanken da deres folk ble intervjuet ved samme anledning.