Blant «Leve Videre»s mål er å hjelpe klientene til å løse sine egne problemer, bl.a. ved å bryte ut av det evige avhengighetsforholdet til sosialsektoren som nesten alltid blir etablert når enkeltpersoner eller familier kommer ut for økonomiske problemer. Det er en velkjent problemstilling hvordan nettopp sosialdemokratisk politikk og filosofi fører til forlengelse av klienttilværelsen fordi støttetiltakene ikke er egnet til eller rett og slett hindrer folk i å komme på fote igjen.

Blant de mange som ble oppmuntret av «Leve Videre» til å reise seg mot sosialbyråkratiet og stille krav om en hjelpeform som pekte fremover, var ekteparet Else og Roar Henriksen i Bamble. De oppnådde støtte fra Rikstrygdeverket til å starte gullsmedforretning, og sosialkontoret i Bamble skulle være koordinerende ledd. Men lokale sosialmyndigheter slo kontra. Historien utviklet seg til vrangvilje, avslag på ordinære søknader om støtte til strømregning, barnevernssaker som senere måtte droppes som grunnløse, og regelrett mobbing og utskjellig fra kommunale organer.

Men ekteparet ga seg ikke. De skrev bok om sine opplevelser¹ og ble utsatt for ny mobbing. De søkte om billighetserstatning i 1992, men fikk avslag etter negative innstillinger fra departementet. Siden søkte de på nytt og sørget for grundig orientering av justiskomitéen. Det ga resultater. Til tross for omfattende forsvarsskrifter fra kommunen ble de i november 1995 tilkjent kr 80.000 i billighetserstatning av Stortinget etter enstemmig komitéinnstilling². Saksordføreren, Jan Simonsen (Frp) understreket at

«Offentlige myndigheter skal følge objektive kriterier når de behandler folk. Sympati og personlige vurderinger skal ikke spille inn.»

Dette ekteparet var offer for mafia-lignende metoder i en Ap-dominert kommune, der offentlig myndighet brukes tilfeldig mot private ut fra utenforliggende hensyn – her uvilje mot at noen skal klare å reise seg igjen gjennom privat næringsdrift. En parallell til Ap-nettverket på nasjonalt nivå, nå i det lille samfunnet, men med fellesskap nok til at maktmisbrukerne beskyttes på landsplan inntil Stortinget våkner. Hvor mange andre mindre steder i Norge er i hendende på lignende mafia, som også har høyere makters beskyttelse? I neste kapittel skal vi til et annet sted i Norge der dette er hverdagen.