Fhv statsminister Jan P. Syse ble i juli 1994 spurt av VG om han mente han kunne ha blitt avlyttet i sin statsministertid¹:

«- Ja, men dette kappløpet som nå pågår, ønsker ikke jeg å delta i. Jeg har overhodet ingen kommentarer til denne saken. Jeg vil avvente Lund-kommisjonens konklusjoner før jeg uttaler meg om dette temaet, sier Syse til VG.»

Selv skriver VG:

«Syse oppdaget avlyttingsspor på sin hjemmetelefon på slutten av sin statsministertid. … Folk som ringte ham, opplevde å få siste del av samtalen avspilt etter at Syse hadde lagt på …

Syse har aldri ønsket å gjøre noe vesen av de erfaringer han hadde med sin privattelefon som statsminister. Men privat skal Syse ha uttrykt frykt for at han var avlyttet.

De rare telefonopplevelsene opprørte både medarbeidere, partifeller og venner. Foruten at deler av telefonsamtalene kom i reprise for folk i andre enden av røret, var det stadig ulyder og unormal støy i Syses privattelefon.

Syses privattelefon oppførte seg etterhvert så merkelig at Syse til slutt skiftet både telefonapparat og telefonnummer.»

Vi forstår godt Syses forsiktighet. Etter de erfaringer han har hatt med Akersgatens latterliggjørings-apparat, er det rimelig at han ikke ønsket en ny runde som paranoid avlyttingsoffer. Men VG’s opplysninger er aldri dementert, og er etter det vi får opplyst riktige.

Naturligvis skulle systemet bortforklare disse meldingene også:

«Overfor VG gir personer med kompetanse i etterretnings- og overvåkingsspørsmål uttrykk for at det er lite sannsynlig at norske, offisielle tjenester kan stå bak.

Bare tjenestenes avanserte utrustning gjør det lite sannsynlig at det er de som kobler seg inn på linjer på en så amatørmessig måte at det blir oppdaget.

Større sjanse er det da for at det er andre interessenter, krefter eller enkeltpersoner som har stått bak avlyttingene.

– Men i så fall er det en skandale at det ikke er avslørt, blir det hevdet overfor VG.»