Fremskrittspartiets formann, Carl I Hagen, uttalte i 1993¹ at han hadde mistanke om at han var blitt telefonavlyttet i ti år:

«Ap vil alltid ha interesse av å vite hva som skjer i de borgerlige partiene Høyre og Frp, sier Hagen, som ikke har noe bevis for sine påstander. – Jeg har ikke lagt dette frem for politiet, fordi jeg mener det ville være nytteløst …»

Vi går ut fra at Hagen som mange andre baserer sin mistanke på konkrete erfaringer med bruk av telefon og telefoniske informasjoner på avveie. Vi kjenner ikke disse, og kan derfor ikke vurdere om mistanken er riktig. Men vi er helt enig med Hagen i at motivet utvilsomt er tilstede. Er det noe som er viktig for Ap, er det at det er så mye splittelse innenfor Frp som mulig og så lang avstand fra Frp til Høyre som mulig, for å opprettholde Ap som «eneste regjeringsalternativ». Alt som kan plukkes opp ved avlytting og forstørres, er av verdi.

Carl I Hagen er også personlig en meget alvorlig trussel mot «den fjerde tjeneste». Han følger meget godt med i timen, og er ikke redd for å si fra. Han har hele tiden vært i første rekke med å peke på den ene dekkaksjon etter den andre: I vår sak, i Liland-sak, i Lillehammer-sak, i Bjugn-sak osv osv. Det er også verd å merke seg at Hagen har vært så uredd at han har rettet søkelyset direkte mot justisvesenet og domstolene. I Liland-saken ville han ha dommerne gransket, men det ble for mye for de andre. (Men etter vår mening er det høyst påkrevet å ikke ta for gitt at alle dommere er hevet over all mistanke, etter at Regjeringen har oppnevnt både Leif A. Eldring og Agnes Nygaard Haug til Høyesterett. Om hvem er det som sitter og avsier kjennelser for lovlig avlytting på oppkonstruert grunnlag?)

Vi synes ikke det er noe rart at Hagen blir avlyttet.

Det skulle også ellers gå frem av denne boken at Hagen ikke var særlig på jordet da han antok at politianmeldelse ville være nytteløst.