Leif Haraldseth, daværende nestformann i LO, har uttalt¹ at han i året 1980 «hørte flere historier om personer som hadde pussige opplevelser med telefonen». En av de historiene han kan ha hørt, er denne:

Erik Nilsen var LO-leder Tor Halvorsens personlige sekretær. I oktober 1980 hadde han en samtale med Athen. Like etter denne samtalen, ringte Nilsens kone. Mens de snakket sammen i telefonen, hørte begge det meste av samtalen med Athen².

Siden samtalen var med Athen, er det rimelig opplagt at det var Nilsen som var avlyttet, og formodentlig også romavlyttet ved hjelp av telefon (ved overslag fra annen linje). Tor Halvorsen sa da at «mye tydet på at avlyttingen skjedde ved vår egen koblingssentral i Folkets Hus». Men hvorfor fant man ikke da båndopptakeren som må ha vært i bruk? Halvorsen burde jo vite hva han snakket om, han som var sjef for overvåkningen hos Hydro på Herøya³.

Legg merke til at dette er etter den tid Ronald Bye har beskrevet. Det store antall rapporter akkurat fra 1980 tyder på at dette er en periode da utstyr for romavlytting via telefon ble installert i stor skala, og i Folkets Hus til erstatning for de gamle metodene. Også Muffetangen ble nå romavlyttet. Hyppigheten av «feil» må skyldes mangelfulle rutiner og opplæring av nyrekruttert personell.

Halvorsen, som overvåkningsekspert, må ha hatt kunnskap om denne teknologien. Vi må jo også anta at hans nestkommanderende, Haraldseth, som satt i den jobben som tradisjonelt har vært tillagt ledelsen av Ap/LOs etterretnings- og overvåkingsvirksomhet, har rapportert til ham om alle de underlige telefonhistoriene. Hvorfor nøyet han seg med en lite troverdig beskyldning mot sentralbordet, og unnlot å iverksette ytterligere undersøkelser?