Dette er en sak med klare likhetstrekk til Knutstad-saken, bortsett fra at offeret så langt i motsetning til de fleste andre har fått medhold i rettsvesenet.
Byråsjef Helga Merckoll var inntil 1990 sjef for Privatskolekontoret i Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet. Hun har arbeidet i departementet siden 1962, vært byråsjef siden 1973, hovedverneombud, leder av departementets juristforening og leder for funksjonærforeningen.
Hun representerer Høyre i Bærum kommunestyre.
I 1990 ble kontoret delt i to. All saksbehandling vedrørende privatskolene ble overført til det nye Privatskolekontor II. Byråsjef Merckoll ble sittende igjen i kontor I kun som utreder. Hennes advokat, Per Danielsen, forklarte saken slik1:
«- Dette er en departemental politisk intrige mot en lojal embetsmann som ønsket å gi norske privatskoler den rett til støtte de har etter loven – uansett skiftende statsråder og deres politiske syn på privatskoler.
Det var det sosialistiske embetsverk som konstruerte en personalintrige. – For så vidt er dette en del av debatten om det hemmelige sosialistiske maktapparat.»
Et slikt engasjement og slike uttalelser kan medføre visse permanente lekkasjer i advokatens telefonsystemer. Det har andre advokater med tilsvarende saker og uttalelser meddelt oss at de har observert.
Selv sa hun:
«I en sjikanerende form ble det fremholdt at jeg var umulig å samarbeide med …
Det har ikke vært én klagesak mot meg – før det plutselig står en person i døren og sier at ‘det er noe grumsete med din lederstil’.
De satte meg på et bøttekott, lot meg beholde tittelen byråsjef, lot meg beholde lønnen, men fratok meg alle de viktigste funksjonene som leder for Privatskolekontoret»
Som Knutstad ble «satt på loftet» i UD, ble Merckoll satt i «bøttekott» i Kirkedepartementet!
Retten ga henne medhold:
«Selv om staten her har en sterk styringsrett, har den her overtrådt styringsretten på en usaklig måte.»
Retten slo videre fast det ikke fantes normale hensiktsmessighetsmotiver for omorganiseringen. Det hele ble gjort for å løse en personalkonflikt. Retten viste til at det hadde vært lite av konkrete ankepunkter å anføre mot Helga Merckoll, og det hadde ikke vært en eneste skriftlig advarsel eller irettesettelse. Retten dømte staten til å omgjøre omorganiseringen og betale alle saksomkostninger. Vi kjenner ikke til om saken er blitt anket av staten.
Vi kjenner saken bare fra VG, men ser ikke bort fra at det kan være mer i den, under overflaten. Vårt råd til Merckoll er i alle fall å følge med i sine omgivelser og hvordan telefonen oppfører seg. Hvis summetonen viser tegn til fravær eller forsinkelse, nye naboer begynner å bore i gulv, vegger eller tak, eller hvis det dukker opp rare skruer i bilsetet, bør hun straks melde fra til oss for videre veiledning!
Det advokat Danielsen kaller «det hemmelige sosialistiske maktapparat» har ennå ikke latt en sølle lagrettedom stanse seg!
1 VG. 19. august 1995.