Etter at foranstående var skrevet, har vi likevel fått tak i de danske politidokumentene¹ – og det er sjokkerende lesning.

Det første oppsiktsvekkende punkt fremgår allerede av første side: Saken er kun behandlet av Ordenspolitiet, og avsluttet med ferdig rapport i løpet av fem dager, uten obduksjon, konklusjon: Selvmord. Det betyr at dødsfallet ikke er etterforsket som mistenkelig, hvilket man normalt skal gjøre med alle selvmord som ikke helt tydelig er det, f.eks. pga selvmordsbrev – men det fantes ikke.

Det neste er at all etterforskning av betydning er utført av tre vanlige politikonstabler som ble tilkalt kl 0731 til hotellet «hvortil der var rekvireret en ambulance … idet en mand var faldet ud af et vindue», dvs. på et tidspunkt da dette like gjerne kunne vært en ren ulykke! De tre er pa. Knud Børge Hvass, pb Peter Geertsen og vpk Henrik Rasmussen.

De to konstablene ble fortalt at «en mand var sprunget ud af et vindue fra 3. sal. Han var for kort tid siden blevet kjørt til skadestuen med en ambulance.» Wiborg var mao. fortsatt i live da han ble funnet. Han døde på sykehuset uten å komme til bevissthet. Konstablene besigtiget så parkeringsplassen: «Der fandtes mange glasskår og en blodpøl tæt ved hotellets nordligste mur. På 3. sal sås en rude knust, hvorfra førnevnte glasskår stammede.»

Allerede nå burde varselbjellene ringt for fullt. En mann hopper ut fra 4. etasje (i Danmark kalles første etasje «stuen») uten å åpne vinduet først? Vi ser gjerne dokumenterte eksempler på at virkelige selvmordsofre har gjort det på den måten!

Men tvert imot anser Rasmussen seg ferdig med saken allerede etter en kort inspeksjon av hotellrommet ved 8-tiden samme morgen: «Etter besigtigelse af værelse 307 fandt vpk. Henrik Rasmussen ikke, at der forelå et strafbart forhold, men at det var tale om selvmord. Han rekvirerte herefter Frederiksberg Brandvæsen til rengøring av gården, hvor afdøde landede.» Uten å innkalle kriminalteknisk personell for å sikre mulige bevis – de ble bare vasket bort.

På dette tidspunkt var det ikke opptatt en eneste forklaring.

Klokken 0815 ble anmelderen, resepsjonisten Søren Greve, avhørt av Geertsen. Greve hadde møtt kl 2345 og det var ingen gjester som sjekket inn i løpet av natten. Han hadde ikke hørt støy eller larm eller fått klager om dette. Noen franske turister hadde vendt tilbake til hotellet midt på natten etter en bytur, ellers hadde ingen andre ankommet. Greve var blitt bedt av den andre resepsjonisten, Helle Westermann, om å tilkalle en ambulanse etter at hun var blitt varslet mens hun sjekket ut en gruppe franske turister (det fremgår ikke om det er de samme). I denne sammenheng hadde Greve hørt av en av de franske turistene at denne hadde hørt et «crash» ca kl 0615, like før han forlot hotellet sammen med ca 30 andre turister. Greve gikk ut på gaten for å dirigere ambulansen inn, hvoretter Wiborg ble kjørt avgårde. Han gikk så opp til Wiborgs værelse, men gikk ikke inn, i påvente av politiet.

Den andre resepsjonisten, Helle Westermann, ble avhørt kl 0825. Det første avhøret hadde således tatt mindre enn ti minutter. Hun hadde sittet på vakt siden kl 0655 og arbeidet med å sjekke ut gjester.

«Pludselig kom en av hotellets gæster, vitnet Ole Bech Knudsen, hen til hende og sagde, at der lå en mand ude i gården. Hun kaldte straks på anmelderen, Søren, og bad ham rekvirere en ambulance, hvilket han straks gjorde».

Hun løp så ut i gården:

«hvor hun så afdøde ligge på ryggen.

Hun mener at han lå med hovedet pegende skråt bagud til højre fra hotellets nordligste mur. Afdødes højre arm var bøjet og vendte opad. Hun så ikke tegn på liv hos afdøde og skyndte sig tilbage til receptionen, idet hun ikke kunne gå hen til afdøde, fordi hun var chokeret.»

Neste avhør begynte ca. kl 0840, dvs. «hele» 15 minutter senere:

Ole Bech Knudsen, Århus, bodde på rom 006 i 1. etasje («stuen»). Han hadde bestilt telefonvekking til kl 0645, men våknet

«ca kl 0600 ved lyden av meget kraftige bump fra et sted i hotellet. Kort etter hørte han lyden av glass, som falt ned på jorden. Han kikkede ud af vinduet, uten dog at åbne det, og så mange glasskår, som lå på jorden umiddelbart uden for hans værelsesvindue. Der lå ikke andet på jorden. Han lyttede herefter om der skulle være aktiveret en brandalarm, men da dette ikke var tilfeldet, lagde han seg til at sove igen.

Han ble efterfølgende vækket kl 0645 … Kl 0730 hørte han et bump uden for og kiggede igen ud af vinduet. Ved første øyekast troede han, at det var en madras, som lå udenfor hans vindue, men så dog hurtigt, at det var en mand.

Manden var fuldstændig nøgen og lå på ryggen med hovedet mot hotellets nordligste mur. Benene vendte skråt bagud til høyre for husmuren.

Vitnet løp herefter straks ud i receptionen og bad Helle Westmann tilkalle en ambulance …»

Imens hadde Hvass avhørt en av naboene, Birte Jensen, som hadde utsikt over åstedet. Hun sto opp kl 0710 da hun så Wiborg første gang:

«Han sad med overkroppen ud af et vindue på 3. sal … Ryggen vendte ud mod gården. Han holdt fast i vindueskarmen med den ene hånd. Der sad han i mindst 5 minutter. Han sad stille og rolig. Afh tænkte ikke på, at afdøde hadde selvmordstanker …

Afh gik rundt i sin leilighed, men kikkede derover engang i mellem. Hun så, at afdøde trak hovedet og overkroppen ind i lejligheden. Kort efter kom overkroppen igen ud af vinduet, og det så ud til at afdøde ville tage fat i vindueskarmen, men det nåede han ikke, idet han faldt bagover og ud af vinduet …

Afh så ingen andre personer i afdødes lejlighed på noget tidspunkt. Afh så ikke afdøde på jorden …

Afh havde tit set, at gæster sad i vinduet på hotellet, dog ikke med overkroppen ud af vinduet, men det var grunden til at hun ikke tilkaldte hjælp før …

Afh var ikke at træffe på bopælen de næste 14 dage, idet hun opholdt sig på landet …»

Det følger så en beskrivelse av hotellværelset. Det er på ca 2,5 x 3 meter med 2 vinduer a 0,5 x 0,5 m med 2-lags termoglass og 30 cm bred vinduskarm. Det er tre senger, separat bad og telefon. Det er smekklås på døren. Låsen åpnes av nøkkelkort som leses elektronisk, samt med systemnøkkel. Det er fri adgang til resepsjonen og værelsene fra gaten utenfor.

Ved undersøkelsen fungerte låsen feilfritt. Telefonrøret var tatt av veggtelefonen og lå på vinduskarmen. Det østlige vinduet var knust. Det var blod på glassrestene. Wiborgs lommebok inneholdt kontanter, førerkort, sykeforsikring, kredittkort m v.

Videre:

«På vindueskarmen umideelbart inden for den knuste rude lå ekskrementer, formodentlig fra afdøde. l ekskrementene sås et cigaretskod med filter.

Nedenfor den knuste rude lå et hvidt håndklæde med blod på.

Endvidere lå der på gulvet et par bukser og en trøje. I vaskekummen på badeværelset lå en skjorte og et par sorte sokker.

Der fantes intet afskedsbrev i værelset

Gården hvor afdøde faldt er belagt med sf-sten. Umiddelbart neden for den knuste rude, lå mange glasskår, ligesom det også var en blodpøl.»

Det er ikke opplyst noe om ekskrementene dekker sigarettstumpen eller ikke.

Etter dette kjørte konstablene til sykehuset, der de kl 0855 avhørte sykepleier Rikke Bondorff. Det var en time og 24 minutter etter at de rykket ut fra stasjonen. På denne tiden hadde de gjort ferdig all etterforskning og rukket å sette seg ned med riktig sykepleier.

Bondorff forklarte at Wiborg hadde hjertestans ved ankomsten. Han blødde kraftig fra ørene, og brystregionen «var meget løs». Han hadde brudd på ryggraden. Det ble derfor ikke foretatt gjenopplivingsforsøk. Wiborg ble erklært død kl 0745 av lege Joan Meyer på Fredriksberg Hospital.

Konstablene observerte deretter den avdøde:

«På afdødes person sås følgende synlige skader: Kraftige snitsår på begge arme og på ryggen, han blødte kraftig ud af ørene. Endvidere var han kraftigt hevet på højre side af forhovedet og over højre øje …

På afdødes krop sås adskillige små glassplinter. Han havde dagsgamle skægstubbe og nikotinfarvede fingre på venstre hånd. Endvidere sås begyndende ligpletter på de nedadvendte dele.»

Klokken 1105 underrettet Hvass norsk politi «om afdødes selvmord» via telefax. Kl 1232 bekreftet norsk politi at Wiborgs foreldre var underrettet.

Det ble gjort ett mislykket forsøk på å få tak i en tredje resepsjonist for avhør.

Samme ettermiddag ankom Wiborgs bror, Ludvig Wiborg, og hans mor, Solveig Wiborg, og ble avhørt kl 1705 på politistasjonen. Broren hadde sist sett Wiborg 22. mai, dvs. ca en måned tidligere. Det ble gitt visse opplysninger ifb med en 12 år gammel skilsmissesak som etter vår mening ikke vedkommer saken og som vi utelater her, bortsett fra – for ordens skyld – at han pga denne nylig (?) hadde mottatt psykiatrisk bistand. Det ble også gitt opplysninger om Gardermoen-saken, herunder at Wiborg «for ca 3-5 mnd siden truet med selvmord nærmest i spøg, for at skræmme/tvinge et resultat ud af nogle politiker i Stortinget, som han havde lavet en afhandling til om nogle undersøkelser om flyvepladser». Saken er gjengitt meget dårlig i forklaringen, hvilket utvilsomt skyldtes den danske pa Dorthe Olssons manglende oppfatningsevne, idet de avhørte «ikke ønsket at gennemlæse» sin forklaring.

Det samme gjaldt forøvrig samtlige avhørte: Ingen ønsket å gjennomlese sine forklaringer. Det kan tyde på at ingen av dem er blitt spurt eller at konstablene har nedtegnet forklaringene med håndskrift slik at det ville by på praktiske problemer å vente på renskriving eller få dem tilsendt senere. Vi antar at folk flest gjerne vil lese gjennom en forklaring hvis der er mulig på stedet, men at de fleste også fort gir seg når det blir upraktisk.

Kl 1845 kjørte politiet de pårørende til Kastrup og avsluttet saken. Formelt omslagsdokument ble utferdiget 26. juli av visepolitiinspektøren uten at det der fremkommer andre nye opplysninger enn at pårørende «ikke motsatte seg obduksjon» og at rettslig liksyn ble avholdt 22. juni, dagen etter, uten obduksjon. Saken ble henlagt som selvmord.

I det foranstående er alle relevante opplysninger gjengitt nøyaktig. Intet av betydning er utelatt. Ville leseren i visepolitiinspektørens sted ha henlagt saken like raskt? Her er de viktigste klokkeslettene:

2345 Resepsjonist Greve på jobb

Natt En gruppe franske turister kommer tilbake

0600 ca Knudsen hører flere «meget kraftige bump», lyden av glasskår, og ser skårene ligge utenfor vinduet

0625 Fransk turist horer «chrash»

?? Fransk turist forlater hotellet sammen med ca 30 andre

0655 Resepsjonist Westermann på jobb, begynner å sjekke ut gjester

0710++ Naboen Jensen ser Wiborg sitte i vinduet med ryggen ut i minst 5 minutter

0720++ Jensen ser Wiborg falle bakover og ut av vinduet

0730 Knudsen hører nytt bump, ser Wiborg, varsler, Greve tilkaller ambulanse

0731 Politiet varsles og rykker ut

La oss se på hvordan de fakta vi kjenner kan settes sammen til en selvmords-versjon:

Wiborg har i Oslo vært på Stortinget og snakket med Ingvald Godal, som vi vet var meget forståelsesfull. Dette må ha vært et av de første positive møter han hadde på Stortinget. Han forteller at han blir mobbet og terrorisert og frykter for sitt liv, og blir trodd. Likevel har han hatt så mye motgang at han bestemmer seg for å avslutte livet. I den hensikt reiser han til Danmark og tar inn på et lite hotell på Fredriksberg, og ber om rom i øverste etasje, selv om dette bare er 4. etasje (på norsk). Før han legger seg om kvelden legger han omhyggelig skjorte og strømper til vask i håndvasken. Han kan kanskje ha tatt seg noen pjoltere ute – det vet vi ikke noe om – men det finnes ikke spor etter alkohol på rommet. Han går stille til køys.

I sekstiden står han opp for å gjennomføre sitt forsett. Han akter å drepe seg ved å hoppe ut av vinduet på 0,5 x 0,5 meter. Selv om vinduet kan åpnes (det er bekreftet gjennom naboens vitnemål; hun så stadig gjester lufte seg ved å sitte i vinduskarmen), bestemmer han seg for å knuse vinduet. Han binder et håndkle rundt neven og slår gjennom to glassruter med flere kraftige slag, men skjærer seg likevel slik at håndkleet blir blodig. Ca et kvarter senere går han pånytt løs på vinduet med enda et slag.

I tillit til at dette ikke hadde vekket oppmerksomhet, tar han seg nå en times pause. Han tenker fortsatt ikke på å skrive selvmordsbrev, og går ikke på toalettet. Kvart over syv bestemmer han for å prøvesitte selvmordsposisjonen. Han kler seg naken, om han ikke hadde sovet naken allerede, vender ryggen til det knuste vinduet og trekker kroppen opp og ut slik at han blir sittende på glass-splintene i de to knuste vindusrutene. Så bøyer han seg kraftig sammen for å få hodet og overkroppen ut av det trange vinduet, og henger der en stund. Han holder seg fast i vinduskarmen med den ene hånden og tar seg en røyk med den andre. Han tar av telefonrøret og lurer på om han skal ringe til sin mor eller bror før det skjer, men lar røret ligge igjen på vinduskarmen. Slik sitter han i fem minutter før han stumper røyken mellom beina. Nå skal det skje. Han manøvrerer hodet tilbake gjennom det trange vinduet og slipper seg ned på gulvet uten å trekke med seg sigarettstumpen, tar spenntak og klarer nå å hoppe baklengs gjennom det knuste vinduet. Anstrengelsen medfører at avføring slippes ut i spranget og dekker sigarettstumpen som fortsatt blir liggende på vindushyllen. Til tross for den viljestyrke som nå utvises, nekter underbevisstheten å være med. og forsøker å iverksette en siste redningsaksjon ved å gripe etter vinduskarmen, men det lykkes ikke, og han faller. Fallet er imidlertid ikke langt nok til at døden inntreffer momentant. En person som er ekspert i å kvalitetssikre enhver prosess har feilvurdert sin siste.

La oss så se på en annen måte å sette sammen fakta på:

Etter møtet med Godal i Stortinget forteller Wiborg tilfreds sine omgivelser at han endelig er i ferd med å komme i inngrep med Stortinget. Dette fanges opp ved spaning, evt. rom- eller telefonavlytting og utløser frykt hos noen som ikke ønsker at Wiborgs meninger skal nå frem. Han blir kontaktet av en provokatør som sier han sitter inne med dokumenter e.I. som vil bevise at Wiborg har rett. Denne personen befinner seg i København og tør ikke reise til Norge. Wiborg må ta inn på et navngitt lite hotell på Fredriksberg der han vil bli kontaktet.

Under dekke av å være turist tar en ukjent person inn på hotellet i god tid før Wiborgs ankomst. Wiborg blir oppringt eller ringer et avtalt nummer for å avtale møte neste dag, og oppgir romnummer for det tilfelle at det må bli forandringer. Litt før seks låser den ene personen seg inn med utstyr som enhver profesjonell organisasjon råder over, mens Wiborg ligger naken og sover. Personen er instruert i å få ut av Wiborg all mulig informasjon før han hjelpes til selvmord. Kanskje har det vært et møte med ham kvelden før for å få ut informasjoner på «vennlig» måte, uten at man er fornøyd. Kanskje måtte operasjonen utføres så tidlig fordi Wiborg ellers ville reist fra hotellet.

Han blir purret og halt opp av sengen. Det oppstår et basketak, og Wiborg blir flere ganger dunket mot vinduet, som til slutt uheldigvis knuses. Mens dette pågår får Wiborg revet av telefonrøret i et forsøk på å tilkalle hjelp, men mislykkes. Wiborg blir bragt under kontroll og presset til å fortelle alt han vet, hvem han har kontaktet, hva de har sagt etc. Til slutt blir han løftet opp på vinduskarmen og overkroppen blir presset ut av vinduet slik at han såvidt balanserer. Smerten og trusselen om å skyve ham helt ut skal gi de siste informasjoner. Frykten medfører at det kommer avføring på vinduskarmen. Til slutt trekker den ukjente personen, som hele tiden har passet på å holde seg skjult, sitt offer halvveis inn fra vinduet, men skyver ham så kraftig ut igjen. Drapsmannen tenner seg en røyk, tørker vekk blod med et håndkle som kastes på gulvet, stumper røyken i vinduskarmen og sniker seg ut av rommet. Han har selvsagt brukt hansker hele tiden. Vel inne på eget rom kan han holde seg i ro så lenge det skal være.

Hva virker mest sannsynlig? Begge versjonene har svakheter, men vi mener selvmordsversjonen er bortimot umulig å tro på, når alle de enkeltopplysningene som foreligger skal settes sammen. Ingen planlegger, langt mindre utfører et selvmord på denne måten. Vinduet er ifølge politirapporten så smalt at en mann nærmest må tres gjennom det.

Det er mange svakheter ved den siste versjonen også. Det har sikkert ikke foregått slik. Virkeligheten er alltid mer kompleks og overraskende enn hva man kan tenke seg. Noe er helt sikkert gått galt slik at improvisering ble nødvendig.

Vi mener ikke med dette å anklage noen. Vi bare konstaterer at de foreliggende fakta kan settes sammen på mange måter, og at den løsning som det danske politiet hoppet på etter mindre enn halvannen time, og ikke forandret etter en skandaløst svak etterforskning ikke er den eneste mulige, og heller ikke den mest sannsynlige.

Vi kjenner til svært mange mistenkelige dødsfall tilknyttet norsk etterretnings- og overvåkingsmaterie, noen med omstendigheter som gjør det meget vanskelig å utelukke kriminalitet. Det påfallende er den manglende etterforskning og den dype taushet. Og at det ofte dreier seg om «selvmord» av den typen som ikke er noe hyggelige, fordi det er så lett å «gi hjelp».