Vi noterer oss med interesse fra Hauglis bok at

• Jon Kvikne, politiforeningsformannen som sto sentralt i aksjonene mot Haugli, siden fikk sin belønning: Han ble utnevnt til politiavdelingssjef – etter direkte inngrep av statsråd Grete Faremo – rett før Haugli selv gikk av¹.
• Avdelingsdirektør Jon Gotaas i Justisdepartementets Politiavdeling var mannen som gikk sterkt inn for å forfremme Kvikne, og at Gotaas mente Haugli opptrådte «umodent og uverdig»²
• At dette er den samme Jan Gotaas som kom i klammeri med Oslos ligningssjef, Ingrid Tvedt, i forbindelse med departementets manøvreringer i Moland-saken, og som tok opp sine samtaler med henne på lydbånd for å offentliggjøre selektive utdrag, og at Haugli ikke er i tvil om at Gotaas manøvrerte henne inn i en felle³
• Haugli konstaterer forøvrig også at hans etterfølger, Ingelin C. Killengren, etter hans mening ikke i det hele tatt var kvalifisert for å være politimester.
• At Aftenposten ved Egil Sundar hele tiden ga full støtte til Haugli, og at Haugli etter en samtale med Sundar fikk følelsen av Sundar visste mer enn han ville ut med
• Haugli spilte ved å advare Departementet en rolle i å forhindre at Arvid Engen lyktes i å fjerne POT-sjefen Jostein Erstad, se ellers kap. 21.10. om denne saken
• At Haugli forsøkte å få daværende politifullmektig Anne Holt som informasjonssjef ved Oslo politikammer, men at hun glapp tilbake til NRK fordi Justisdepartementet ikke ville gi henne et ekstra lønnstrinn eller to⁴, og at Anne Holt idag er en berømt forfatter som debuterte med romanen «Blind gudinne» der hun ut fra sine erfaringer fra Oslo politikammer beskriver en narkotikaring drevet av kjente Oslo-advokater og beskyttet av departementet fordi inntektene gikk til E-tjenestens ulovlige operasjoner. Vi har merket oss at også andre har stusset over at enkelte kriminelle miljøer synes å ha en slags beskyttelse fra høyere makter