Det er akkurat det vår Ap-regjering nå sikter mot.

I november, midt oppe i alle avsløringene om kjettingmannen og annen overvåking, dukket det opp nyheter på dette området som ikke er til å tro. Justisdepartementet hadde nedsatt en arbeidsgruppe som ¹

«… vurderer politiets muligheter til å kikke all digital telekommunikasjon i kortene …

… skal (også) vurdere mulighetene for at overvåkingspolitiet skal få anledning til å bryte ned … kryptert informasjon på lik linje med adgang til telefonavlytting i narkotika-saker og saker som berører rikets sikkerhet. Det må i tilfelle skje ved at leverandørene av slike elektroniske tjenester, for eksempel Internett-leverandører, blir pålagt at systemene er tilrettelagt slik at kontroll kan gjennomføres på en effektiv måte.» (Vår uthevning)

Utvalget ledes av avdelingsdirektør Magnar Aukrust i Justisdepartementet og har ellers representanter for Overvåkingspolitiet, Oslo politikammer, Telenor og Samferdselsdepartementet. Med andre ord: ingen fra brukersiden, ingen fra bransjen., ingen som ser saken fra annet enn avlyttingsvinkel!

Enda verre: Da justisminister Grete Faremo fikk spørsmål i Stortinget om saken, anmodet hun Stortinget²

«…om å vise tilbakehold med å søke informasjon om akkurat dette på en måte som gjør at vi får en offentlig debatt.»

Går det an å diskvalifisere seg fra et embete tydeligere og mer aktivt enn dette? Justisvesenets (og derfor Justisdepartementets) oppgave i samfunnet er først og fremst å sikre borgernes rettigheter mot overgrep fra enhver makt, også offentlig makt. Nå vil hun imidlertid i så dyp hemmelighet som mulig innføre adgang til inngrep i folks privatliv som går langt utover det vi har drømt om hittil.

Justisministeren må jo vite at nettopp digital informasjonsformidling vil bli nær sagt den eneste praktiske måte å kommunisere på i fremtiden, enten det gjelder post, telefon, videomøter, bestilling, betaling, film, video, radio, TV, billedoverføring, oppslagsverker, reklame, underholdning, opplæring og meget annet vi idag ikke en gang kan drømme om. Det som skjer på fremtidens Internett og andre nettverk vil omfatte den innerste informasjon om vårt privatliv og vårt familieliv, om våre vaner, holdninger, legninger og drømmer, om våre venner, vårt selskapsliv, våre elektroniske og virkelige side-eventyr, om vår økonomi, våre reiser, vårt forbruksmønster, om vår utdannelse, våre jobber, våre økonomiske forhold, våre bedrifter, eiendommer, idéer, patenter og forretningshemmeligheter og så videre i det uendelige.

Redaktør Roar Nerdal i Computer World spør³:

«- Ville du gi fra deg husnøkkelen til politiet? Det er hva spørsmålet dreier seg om.»

Ånei, det dreier seg om mye, mye mer: Nøkkelen til din safe, dine hemmelige skuffer, din bankkonto, din bankboks og til syvende og sist ditt hode og ditt hjerte, for det meste av innholdet av alt dette vil flittige overvåkere være i stand til å analysere seg frem til når de vet alt annet.

I februar i år avga utvalget innstilling. Bare deler av innstillingen er offentliggjort, og justisministeren vil ikke svare på spørsmål om offentliggjøring eller om saken skal fremlegges for Stortinget⁴.

Ett av utvalgets forslag er at NetCom GSM-systemet skal pålegges ombygging for 50-200 millioner kroner slik at det skal bli mulig å avlytte!⁵

Det er nesten ikke til å tro. Sikkerheten mot avlytting bygger på internasjonal standard. Skal Norge inn med egen ordning, vil norske GSM-telefoner ikke lenger kunne brukes i utlandet!⁶

Og hva gjør den kritiske pressen når myndighetene gråter over sitt problem om at de ikke får lytte? Den fjerde statsmakt, alltid på vakt mot overgrep mot individet? Aftenpostens journalist Per Kristian Bjørkeng har ett eneste kritisk spørsmål å stille, nemlig dette⁷:

«- Burde ikke dette problemet vært løst allerede da systemene ble tatt i bruk, Aukrust?»

Og hva svarer avdelingsdirektøren?

«- Vi har nok ikke sett faresignalene, utviklingen har gått fort. Samtidig har teleoperatørenes utgangspunkt vært å tjene kundene, ikke politiet.»

Det høres nærmest ut som en forbrytelse. Og det lar journalist Bjørkeng avdelingsdirektøren si uten glimt av reaksjon. Langt mindre ett eneste spørsmål om det virkelig er slik at alt liv i samfunnet skal kretse omkring statens og overvåkernes krav om å få se borgerne i kortene. Alle kortene.

Justisdepartementets utvalg forlanger altså at forbrukerne, som først har betalt for et trygt produkt, dernest skal betale for å gjøre det utrygt, og samtidig miste muligheten til å ringe i utlandet!

Dette skjer etter at det i årevis har vært avdekket massiv og omfattende avlyttingsvirksomhet i Norge, hvorav bare en liten del kan være lovlig. Dette er sågar innrømmet av overvåkingspoliti og justisvesen selv, som gang på gang skylder på utenlandske interesser, industrispionasje osv. for å forklare det vanlige folk opplever (se hele rekken av episoder i kapitel 21!). Men aldri har noen hørt om at noen av dem har nedlagt et eneste dagsverk i å avsløre denne kriminelle avlyttingen. Det er derfor en enestående freidighet at de som etter eget utsagn etterlater borgerne fullstendig ubeskyttet mot kriminell spionasje og avlytting, nå krever at borgerne selv skal betale for å ødelegge den lille beskyttelse de selv har skaffet seg. Rent bortsett fra at det selvsagt for det meste er akkurat de samme som driver med både lovlig og ulovlig avlytting i Norge!

Utvalget tar også opp spørsmålet om kryptering, som blir den siste forsvarslinje hvis alt skal tilpasses avlytting. Dette omtales visstnok mest i ett av de hemmelige vedleggene. Rolf Mikkelsen ved SINTEF Tele og Data sier til Klassekampen⁸:

«Skal styresmaktane komme unna problema med at kommunikasjon kan krypterast, må dei i prinsippet laga lovforbud mot kryptering.»

Det pekes også på at telekommunikasjon nå smelter sammen med all nettkommunikasjon, dvs. også all dataoverføring, Internett etc. Skal kryptering forbys i noen del av dette, må det gjelde alt for å bli effektivt.

Et annet forslag⁹ er at det skal opprettes et eget forum der myndighetene og teleoperatørene holder hverandre gjensidig orientert om forhold knyttet til telefonavlytting, og at Personellsikkerhetsdirektivet skal utvides til å omfatte ansatte hos private teleoperatører! Konsekvensen av dette er at «den fjerde tjeneste» får full kontroll med hvem som skal ansettes også i de private firmaene, og at disse «frivillig» må underlegges de samme personkontrollsystemer som offentlig ansatte i følsomme stillinger, dvs. at tjenestene får vite alt de gjør. Dermed ligger mulighetene fabelaktig til rette for å rekruttere disse som nye overvåkings- og etterretningsagenter gjennom et vakkert krysspress av kooptering og pressmuligheter fra dyneløfting. Etter hvert skal altså alle som sitter på telekommunikasjons-knutepunkter være på lag med overvåkingsstaten mot folket.

Dette er det storebrorsamfunnet Ap ønsker – med seg selv som store-bror!

Vi minner om at Telenor har vært med i utvalget, og tydeligvis uten å dissentere. Det er det beste bevis på at navneendringen fra Televerket til Telenor bare er bløff og staffasje. Tormod Hermansens system er ikke blitt det grann mer av en forbrukervennlig bedrift – da skulle han ha instruert sin mann om å tale for Telenors kunders interesser!

Derfor noterer vi med glede at NetCom nå har flyttet all sin trafikk bort fra Telenors linjer, og leier linjer av Oslo Lysverker isteden¹⁰. Det er fordi det er billigere, og det er bra. Men enda bedre fordi intet som har med Telenor å gjøre kan stoles på lenger.