18.8 Fjerde panikk

Dette ble bare en halv rundeseier, for det oppsto en ny krise halvveis, allerede i november 1993. Nygaard Haug-utvalget utviklet seg til et mareritt for Regjeringen. Stortinget ble mer og mer forbannet, og vi klarte å mobilisere Stortinget enda en gang, da vi og siden Stortinget oppdaget at Riksadvokatens etterforskere (Dahl-gruppen) hadde «nedprioritert» justisvesenet, og da vi informerte Stortinget om at provokatører mot Stortinget ble ikke avhørt og om Norasonde/»U-3». Kontrollkomitéen i Stortinget skrev brev til Justisdepartementet med krav om klarlegging av Dahls mandat. Petter Thomassen (kontrollkomitéens formann) var på sporet! Dahl-utvalget kunne nå ikke fortsette. Man kunne risikere et pålegg om å avhøre Justisvesenet og provokatørene og grave i E-tjenestens dekkfirma.

Det var også meldt om at det var på vei en ny bok: «De visste alt.»

Dette var fjerde panikkbølge, og man sendte første sjokkmelding til Dahl: – Bli ferdig. Få det hele henlagt fortest mulig. Det ble meddelt oss og flere stortingsrepresentanter at man ville avslutte uken etter.

Men like fort oppdaget man at Dahl ikke kunne avslutte. Stortinget var akkurat nå i ferd med å definere Kontrollkomitéens nye arbeidsreglement. Det var på vei inn en regel om at komitéen ikke skulle ta opp saker som var under etterforskning. Fra Regjeringens lytteposter på Stortinget må det ha kommet panikksignal tilbake: Stopp for Guds skyld ikke Dahl – da får vi Petter Thomassen på nakken! Ny melding fra Dahl-gruppen til Ramm/Setsaas og stortingsrepresentantene. Forrige melding var feil. Vi fortsetter. Vet ikke hvor lenge, kanskje til langt ut på nyåret. (Vi fikk disse informasjonene fordi man begge ganger trodde de var endelige.)

Hva skulle de gjøre? Dahl-gruppen måtte eksistere som beskyttelse mot Petter Thomassen. Men den kunne ikke være i virksomhet. Svaret? Ta pause! Finn på en unnskyldning. Bruk Nygaard Haug. Dra hjem til Sørlandet, og smekk til med henleggelse så snart Stortinget er oppløst og pressen uforstyrret kan klippe i stykker Ramm og Setsaas.

(Tjeneste-«dødaren» Finn Sjue hadde en annen tolkning (se kap. 20.4.14): Nygaard Haug var blitt forbannet fordi Dahl gikk inn på hennes enemerker og krevet å granske alene. Sjues hensikt var å legitimere Dahl. Men i virkelighetens verden fantes ikke fnugg av konflikt mellom de to tildekkingsorganene. Bare panikk.)

Fullføring av tredje runde og full seier i fjerde. Vi satt tilbake med arrogante artikler og kronikker, nytt provokatørrenn, oppgitte familiemedlemmer, mistenksomme forretningsforbindelser, nye møter på nattkafeer og omsorgsfulle venner som spurte om vi ikke nå like gjerne burde droppe det hele og tenke på å leve et normalt liv.

Midt i denne perioden traff Setsaas en kveld en av sine tidligere sjefer, nå pensjonert general. «Dere jakter på’n Trond?,» spurte generalen. «Ja, det gjør vi, general.» «Ja. men han er meget dyktig. Da må dere sannelig løpe fort!» «Det gjør vi også, og vi puster’n snart i nakken!» «Lykke til, major!».