For å øke mulighetene for å få dette til, slapp vi nå – i november 1993 – ut endel bevismateriale i pressen:

• Vi lot VG¹ publisere bilder av overvåkere utstyrt med sambandsutstyr under klærne og ørepropp i øret på vei inn i en overvåkingsleilighet
• VG² publiserte senere bilde av en annen overvåker (øst-europeer) også med samband under klærne
• Vi lot VG³ bringe et spesielt eksempel på psykologisk krigføring ved at tre biler med samme bilnummer og én gjennomgående felles bokstav paraderte godt oppsatt med samband rundt Setsaas’ bil samtidig. Oppslaget var ledsaget av et sensasjonelt bilde der to av disse kommer tydelig frem på samme eksponering. Originalnummeret (en av de tre) hørte til en fra før meget sentral overvåkingsbil som bare Leif A Lier kjente til som tema. Disse opplysningene skulle vært trygt innelåst i hans safe. Et tilfeldig sammentreff er matematisk så nær umulig at det kan utelukkes. Det blir ikke mer sannsynlig når man også tar hensyn til flere avslørende sideomstendigheter og at operasjonen også ble gjennomført på samme sted (men annet tidspunkt) mot presten Petter Holst, som ikke kjente noe til Setsaas’ opplevelse da han rapporterte sin (mer om denne saken, bl.a. motivet, i et senere kapittel).

Oppmuntrende nyheter kom nå fra Carl I. Hagen over NTB. Han mente at han selv var «blitt telefonavlyttet i ti år» ⁴ og uttalte videre⁵:

«Både Dahl-utvalget og Nygaard Haug-utvalget bør avvikles. De ledes av personer som i beste fall ikke skjønner sin oppgave og som i verste fall anser seg selv som en del av en dekkoperasjon.»