Vedrørende sikringstiltak for Dahl-gruppens eget arbeide svarte han bare at han ville vurdere dette. Vi så aldri noe til noen slik vurdering. Arbeidet fant sted i en bygning der POT har ansvaret for sikkerhet og E-tjenesten sikkert lett adgang. Kontordørene til Dahl og etterforskerne var ofte ulåste og det samme gjaldt møterommet der det ofte fløt med dokumenter. En gang kom vi litt tidlig til et møte. Da var ingen kommet, og vi kunne ha forsynt oss fritt av avhørsprotokoller med andre. Vi avsto fra det. Gjorde alle andre det, eller fant det sted reneste garasjesalg av våre opplysninger der?

I begynnelsen diskuterte vi også arbeidsmetoder med Dahl, ved siden av at medarbeiderne gikk i gang med avhør av oss (disse pågikk i dagevis). Ramm hadde skrevet ferdig forklaring, og mente at den bare kunne legges til grunn for eventuelle tilleggsspørsmål, men det kom ikke på tale. Det skulle omhyggelig spørres om alt, alt skulle nedtegnes for hånd, skrives ut med to fingre av polititjenestemenn, undertegnes og vedtas av vitnene (for sikkerhets skyld fikk vi bekreftet at vi hadde vitnestatus og ikke var mistenkte!).

Vi sa deretter at vi ville ha kopi av våre undertegnede forklaringer, men det var ikke mulig, på grunn av «vanlig praksis» (ikke vanligere enn at vi har fått det i andre sammenhenger). Da nektet vi å skrive under. Ramm hadde nå gjennomlest sin forklaring og levert rettelser. Setsaas var ikke ferdig. Dette ble et problem for Dahl. Han løste det ved å konstatere at underskrifter ikke var nødvendig. Dokumentene ble å oppfatte som politimennenes møtereferater. Vi fant oss i det. Senere har vi sett at «møtereferatet» fra avhøret av Setsaas er meget mangelfullt. Det er ikke vår feil. Vi har begge som ubetinget prinsipp at vi ikke undertegner noe som helst vi ikke har kopi av.