Vi kunne nå konstatere at Regjeringen/Riksadvokaten hadde ført Stortinget bak lyset:

• Da Riksadvokaten overtok, ved at Stortinget ikke kjente til den store sannsynlighet for at Riksadvokaten allerede hadde vært inne i henleggelses- og samordningsprosessen (Politikammeret og Kontrollutvalget) og således i realiteten forlengst hadde henlagt vår sak
• Mens Dahl-gruppen arbeidet, ved at de ga blaffen i Stortingets ønske om å få gransket justisvesenets rolle særlig i forbindelse med samordningen for å hindre etterforskning (Politikammeret/Kontrollutvalget)
• Da Dahl-gruppen «tok pause», ved at Dahl overlot resten av sitt mandat til det regjeringsoppnevnte Nygaard Haug-utvalget, som ikke har noe av Riksadvokatens jurisdiksjon, til tross for at det nettopp var Riksadvokatens jurisdiksjon og uavhengighet av Regjeringen som gjorde at Stortinget motvillig droppet sin egen granskning

I tillegg til at de selvsagt pånytt hadde lurt oss. Vi hadde nå vært gjennom Overvåkningspolitiet, Oslo Politikammer, Forsvarssjefen, Kontrollutvalget, Oslo Politikammer en gang til, to stortingskomitéer og til slutt arbeidet gratis natt og dag i fem måneder som bikkjeskinn for Dahl. I tillegg til hele kjøret med egen motetterforskning, systematisering og analyse på daglige og nattlige kafémøter, forstyrret kontinuerlig av avlytting, provokatører, trusler, psykologisk krigføring, osv osv. Ramm måtte dessuten utgi sitt magasin og på toppen av det hele tjene penger utenom begge disse aktivitetene for å holde det gående, og Setsaas måtte sørge for løpende vakthold og sikkerhet som nesten tok livet av hovedhjelperen Petter Holst.

Neste dag¹ ble vi innkalt til møte i Nygaard Haug-utvalget.