Vi hadde alle slags bange anelser. Våre kampfeller på Stortinget likeså. Men de hadde tross alt funnet å måtte akseptere denne veien. Vi følte at vi ikke burde opptre slik at vi satte stortingsflertallet i forlegenhet.

Men det var overhengende fare for at Dahl-gruppen ikke bare var et tildekkingsutvalg, men like meget et utvalg med det formål å innhente mest mulig av våre bevismidler, slik at disse kunne flyte bakover i systemene for nødvendig vasking og rydding i hjørnene. Vi regnet også med å bli utsatt for langvarige avhør for å finne ut om vi hadde brutt noen lover eller regler under kontraetterretningen, eller om vi hadde andre svin på skogen. Det motparten mest av alt ønsket seg, var en måte å kriminalisere oss på.

Onsdag 16. juni møtte vi til første møte med Edward Dahls etterforskningsgruppe i lokalene til ØKOKRIM i Pilestredet. På veien inn fikk vi kamera og mikrofon fra «TV-2» rettet mot oss, og journalisten spurte:

– Vil dere nå innlevere alt materialet dere sitter på til Dahl-gruppen?