11.3 … og ned som en skinnfell

Det viste seg iflg. Mikkelsen-notatet at Lier hadde bestemt seg allerede samme dag som vi innleverte anmeldelsene for at han skulle nøye seg med å foreta noen såkalte «diskrete registerundersøkelser»1. Det betyr å sjekke hvem som har bestemte bil-, telefon- og postkassenummer, hvem som har hvilke arbeidsgivere etc. Alt dette hadde han allerede gjort. Han trengte ingen anmeldelser for det.

2. juli 1992 kom Setsaas på Liers kontor med ytterligere materiale, i det tro at det nå skulle bli etterforskning. Spesielt fremla Setsaas ferske fotografier av en av overvåkerne sammen med en mann med sambandsutstyr under jakken. Det var denne mannen som senere viste seg å ha en nær slektning innen lås- og nøkkelbransjen med interesse for PLO og arabiske ambassader på Drammensveien (se kap. 4).

Disse bildene må ha kommet meget ubeleilig for Lier, som nå hadde lagt opp til bare å foreta «diskrete registerundersøkelser» og så ikke foreta seg mer. Dette var jo helt konkrete spor som opplagt burde etterforskes ut fra de anmeldelser som var kommet inn og de forventningene han nettopp hadde skapt! I notatet til Knut Mikkelsen, som vi har referert til en rekke ganger allerede, og som altså ble skrevet neste dag, 3. juli 1992, hadde Lier tydeligvis behov for å avsvekke Setsaas’ troverdighet. Han ble derfor omtalt som «nervøs» og skal ha snakket mye om tilsynelatende vidløftige forhold, han fryktet for egen sikkerhet, snakket om å «iverksette nødvendige tiltak» som han ikke ville spesifisere etc. I denne forbindelse dukket også opp et helt spesielt dokument som vi har nevnt tidligere, men velger å spare til et senere kapittel. I Liers notat til Mikkelsen tjener dette dokumentet samme diskrediterings-hensikt.

Notatet av 3. juli 1992 redegjorde for følgende etterforskingsskritt iverksatt av Lier fra begynnelsen til denne datoen:

  • Han hadde spurt Iver Frigaard i Politiets Overvåkingstjeneste om de hadde overvåket og fått negativt svar
  • Han hadde spurt Trond Johansen i Forsvarets Etterretningstjeneste om de hadde overvåket og
  • fått negativt svar
  • Han hadde foretatt endel uspesifiserte «registerundersøkelser»
  • Det ble i notatet vist til Lauritzens rapport vedr avlyttingen i Drammensveien 10. som Lier sier han ikke har mulighet til å vurdere, men han har forstått at Televerket ikke har kunnet gi tilfredsstillende svar på rapporten. En som beskrives som «Vår mann» (dvs. Politiets) i Televerket kunne ikke finne indikasjoner på avlytting selv, men konstaterte at det var «lett adgang for kyndige personer å koble seg inn».
  • Han var blitt forklart av Terje Buljo og antakelig nestemann i samme ærend at de bare var på vanlig «sjekketur» og tatt Trond Johansens tilsvarende forklaring for god fisk
  • Han avkreftet en hypotese basert på et mulig slektskapsforhold mellom en overvåker og en politimann
  • Han fremskaffet eiernes navn på endel mistenkelige biler og at disse ikke hadde noe med POT å gjøre (men sa muntlig til oss at E-tjenestens dører kom han ikke gjennom – det gjaldt vel også bildører?)
  • Han bekreftet at et firma vi mistenkte for å være dekkfirma for E-tjenesten hadde postboks ved siden av (fire nummer høyere) E-tjenesten selv
  • Han bekreftet – sent og motvillig, etter avhør av vaktene – at Schjødt hadde vært i POT under Setsaas ‘ møte og uten å skrive seg hverken ut eller inn (men dette står ikke i notatet)

Selv trekker han følgende konklusjoner i notatet:

  • Registerundersøkelsene skal ha tilbakevist «mange av» de «fremsatte påstandene» før 31.12.92, men det spesifiseres ikke hvilke som er tilbakevist og hvilke som ble bekreftet. (Vi stolte i denne fasen såpass på Lier at vi tok opp med ham alle mulige teorier og hypoteser nettopp for å få dem bekreftet eller avkreftet. Er det ikke under normal politietterforskning på samme måten slik at mange hypoteser må forkastes, og er det ikke slik at det viktigste er at noen blir bekreftet – da har man jo noe å gå videre på!)
  • For en del andre forhold skriver Lier at påstandene ikke medførte riktighet ut fra det det var mulig å kontrollere via registerundersøkelser (hvilket tydeligvis ikke utelukket at det kunne vært mulig på andre måter)
  • Generelt ble det konkludert om alle forhold før de nye som kommer 2. juli 1992 at det – fortsatt ut fra «registerundersøkelser» – ikke var mulig å si noe konkret om våre påstander medførte riktighet eller ikke.
  • Notatets hovedkonklusjon var at saken nødvendiggjør ytterligere undersøkelser dersom man skal få bekreftet eller avkreftet påstandene.
  • Etter dette fulgte en omtale av møtet med Setsaas 2. juli, der det ble fremlagt nye og viktige opplysninger som det da notatet ble skrevet 3. juli ikke var gjort noe med.

Den 6. juli 1992 oversendte politiinspektør Knut Mikkelsen notatet med vedlegg til Eidsivating statsadvokatembete med forespørsel om man skal gjøre noe mer enn «ordinære registerundersøkelser». Dette begrunnes med at saken er «spesiell».

Allerede dagen etter, 7. juli 1992, svarte statsadvokat Iver Huitfeldt ved Eidsivating at embetet ikke fant å ville gi noen forholdsordre.

Fra 29. juni, da Lier oppfordret oss til å innlevere anmeldelser fordi han aktet å intensivere etterforskningen meget sterkt, og til 3 juli da Lier sendte notat til Mikkelsen, ser det ikke ut til at det ble gjort noe som helst, heller ikke noen såkalte «registerundersøkelser» som stort sett er det eneste Lier hadde drevet med tidligere (bortsett fra å motta forsikringer fra mistenkte om at de ikke hadde gjort noe galt).

Gjennom notatet 3. juli og oversendelsene/påtegningene etter det skaffet Lier og Oslo Politikammer seg ryggdekning for ikke å gjøre noe mer. Det ble heller ikke gjort. Det eneste som foreligger etter dette er et notat av 25. august fra Lier til Truls Fyhn der det opplyses at en av de mistenkte som kjørte bil registrert på en død mann ble stanset i rutinekontroll i samme bil, samtidig som det av en eller annen grunn drøftes hvordan Setsaas var kommet under vær med mannens identitet. Her nevnes også de to postboksene, noen møter vi hadde med Lier (vi visste jo ikke at han i realiteten allerede hadde henlagt) og en observasjon fra Setsaas om at en mistenkt alltid gikk ut av sin leilighet i de samme klærne han kom med. (For folk som virkelig bor i sin leilighet er det omvendt; de går ut og kommer hjem med samme klær; dette tydet altså på at mannen var på jobb og at leiligheten var en dekkleilighet.) Ikke noe av dette representerte noen ny etterforskning. Hensikten med notatet er uklart, men til slutt gjentas det samme: Man må ta standpunkt til hvorvidt man skal etterforske ytterligere. Det nevnes to personer som i så fall burde avhøres.

Det ble de ikke. Saksmappen slutter med dette siste uplasserbare dokumentet. Dermed blir notatet av 3. juli 1992 i realiteten stående som avslutning og konklusjon. Den formelle henleggelsen skjedde trolig 25. september 1992.

Liers notat beviser altså at det ikke ble utført noen som helst etterforskning etter innleveringen av anmeldelsene 30. juni, stikk i strid med det som var grunnen til anmeldelsene: Liers påståtte sterke ønske om opptrapping. Dette beviset fikk vi først tilgang til 1995 ved at vi i forbindelse med injuriesaken Schjødt vs Ramm fikk saksmappen til gjennomsyn. Før dette har vi bare kunnet bygge på det faktum at vi ikke hadde sett eller blitt informert om noen etterforskning.

Nå kan vi derfor slå fast at Liers ønske om anmeldelser så han kunne trappe opp var et rent narrespill. Vi ble regelrett manipulert og ført bak lyset. Lier visste godt at han ikke kom til å gjøre noe som helst med anmeldelsene da han innstendig ba om å få dem. Den eneste mulige forklaringen var denne: Man kan ikke henlegge en sak som ikke er anmeldt.

Men hvorfor? Hvorfor var det så viktig å få en henleggelse? Det ble stående som et mysterium – en stund.

1 Ifølge notatet til Mikkelsen orienterte Lier Haugli den 30. juni 1992 politimester Haugli om anmeldelsene og om sin samtale med Trond Johansen. Han skal da ha sagt at han i første omgang ville nøye seg med registerundersøkelser. Haugli skal ha sagt at han var enig, men også at han burde konferere Mikkelsen og vurdere eventuelle videre skritt. Det skal bli spennende om Haugli bekrefter denne fremstillingen.