10.2 Vi klager

Vi gikk deretter i gang med utarbeidelsen av klage til Kontrollutvalget og leverte inn denne 27. mai 1992. Klagen er i sin helhet inntatt som Vedlegg 2. Vi var fire som undertegnet klagen: Ramm, Setsaas, Holst og Aamodt. Vi gjorde det klart at vi opptrådte på vegne av mange flere.

Klagen omfattet for det meste forhold vi allerede har omtalt: Avlytting, romavlytting via telefon, overvåkningsleiligheter, møtene hos Frigaard, Frigaards manglende reaksjoner på den første av disse og Harari-opplysningene, h. r. adv Hjorts mislykte anstrengelser for å få disse sakene oppklart med POT, aksjonene mot Holst, Terje Buljo & Co, knusing av biler, avlytting av Drammensveien 105 overfallsforsøket mot Setsaas, forholdet til Mossad m v.

Vi angrer idag på ett ord i klagen, ordet «samvittighetsfull» i følgende avsnitt:

«Politikammeret utførte en samvittighetsfull etterforskning på endel punkter. Enkelte punkter ble tilfredsstillende avklart og er ikke tatt med i fremstillingen foran. Andre punkter ble positivt bekreftet. … Øvrige punkter forble ubesvart. Med de begrensninger som av naturlige grunner foreligger for politikammerets etterforskningsmuligheter i en sak av denne karakter må vi derfor fortsatt regne saken som uoppklart.»

Siden vi skrev dette har vi hatt nye erfaringer med og fått nye kunnskaper om Oslo Politikammer som gjør at vi med bred penn kan fastslå at kammerets etterforskning var langt fra samvittighetsfull. Det kommer vi tilbake til.

I samtid var formuleringen et kompromiss. Vi var ikke så uenige om at Liers resultater til da var tynne og at mye tydet på at kammeret faktisk var involvert selv. Det var et spørsmål om høflighet og krav til egen bevisbyrde. Ramm mente det eneste som var helt sikkert var at Lier hadde gjort et par ting som var nyttige for oss og ellers ihvertfall utført endel aktivitet. Dessuten hadde Lier beklaget seg over at han «ikke kom gjennom de dørene du vet», dvs. inn til de hemmelige tjenestene. Så lenge det kunne hende at dette var sant, burde vi formulere oss ut fra den mest fordelaktige tolkning. Setsaas mente at den lille nytte vi hadde hatt av Lier kom så sent og så motvillig at det var av liten betydning i forhold til alt det negative som sannsynligvis forelå og alle de manglene som forelå, og formulere oss ut fra det. Idag er vi enige om at det nok hadde vært det riktigste.

Vi innrømmer gjerne at vi ofte har slike diskusjoner. Ramm er fra sin journalistiske bakgrunn vant til å kreve ulike forhold 100% dokumentert og kildefast før det kan legges til grunn, og – som politiker – inntil da vurdere folk «i beste mening». Setsaas er ut fra sin militære bakgrunn vant til å handle så snart man subjektivt ikke lenger er i tvil for ikke å gi motparten et for stort forsprang, for det kan godt hende at motparten handler på mye svakere grunnlag. Kompromissene blir som regel brukbare. Nesten alltid får Setsaas rett litt senere. Kanskje har vi mistet litt tempo underveis, eller omvendt blitt spart for noen ekstra streifskudd. Det er ikke godt å si.

Kontrollutvalget hadde etter endringen 1. mars 1992 følgene sammensetning: Advokat Hans Stenberg-Nilsen (formann), avdelingsleder Anne-Lise Steinbach, journalist og fhv stortingsrepresentant Kjell Magne Fredheim, adm dir Terje Nypan og byrettsdommer Brit Seim Jahre. Steinbach og Fredheim er begge medlemmer av Arbeiderpartiet med lang og solid tjeneste. Vi kjenner ikke de andres partibakgrunn. Lagdommer Rakel Surlien, tidligere statsråd for Senterpartiet, gikk ut pr. 1. mars 1992. Utvalgets sekretær var dommerfullmektig Aage Thor Falkanger.