Politiinspektør Leif A. Lier ved Oslo Politikammer, som vi senere henvendte oss til med hele overvåkingssaken (se kap. 7), brukte 3-4 måneder før han i november/desember 1991 motvillig foretok avhør av de to vaktene, og måtte medgi at Schjødt var tilstede i POT på den måten Setsaas hadde forklart (se kap. 1) og meddelte deretter dette på møte med Setsaas, Ramm og en tredje person fra vår gruppe. Lier unnlot imidlertid å skrive noe om dette i et meget spesielt internt politidokument som skulle få stor betydning for vår sak i årene som fulgte (en rapport vi først fikk se i 1995)1.
Gald har senere forklart til Riksadvokatens granskningsutvalg som ble nedsatt sommeren 1993 «Dahlgruppen», se kapitel 16) at han først skrev rapport om mandagsmøtet to år senere (det vil si mens Kontrollutvalget for Overvåkings- og Sikkerhetstjenesten behandlet vår klage, se kap. 10) 2, men da uten noen referanse til fredagsmøtet. Dette kunne han ha glemt fordi han skrev rapporten så sent, hevdet han. Han husker at det var noe mas om et visittkort, men ikke noe om Schjødt.
Hva slags rapportrutiner har man i POT? Skriver man ikke rapporter før årevis senere endog fra møter man selv innkaller til? Stoler man på sviktende hukommelse? Vi tror ikke det står så dårlig til. Selvsagt skrives det rapporter (dessuten hadde de videoopptak) – men kanskje må de skrives på nytt i friserte former senere, når Kontrollutvalget skal behandle sakene? Forøvrig har vi aldri kunnet kontrollere eksistensen av noen Gald-rapport, eller noe innhold – vi har bare sett hva som ble nedtegnet etter avhør hos Dahl.
Ingen av hovedpersonene Schjødt og Frigaard er senere blitt avhørt hverken av Oslo Politikammer, Dahl-gruppen eller Agnes Nygaard Haug-utvalget som Regjeringen satte ned våren 1993 for å granske de hemmelige tjenestene og som også tok opp vår sak. Selv om vår sak er blitt «gransket» i lange baner, er det tydeligvis enkelte personer som er varig unntatt fra å bli avhørt.