Den som alle beundrer, men ingen forstår. Var Einstein matematisk geni?
Eller var det hele bare mateMAGI?

«I populærkultur har Einstein blitt synonymt med høy intelligens og det ypperste geniet. Hans ansikt er et av de mest kjente i verden, og i 1999 ble Einstein utnevnt som «Person of the Century» (Århundrets person) av tidsskriftet Time.
Han regnes for å være en av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn i det 20. århundre. Han var president for Deutsche Physikalische Gesellschaft 1916–18 og fikk Nobelprisen i fysikk i 1921, blant annet for sin oppdagelse av loven om fotoelektrisk effekt. Han publiserte mer enn 300 vitenskapelige verk og 150 verk om andre temaer enn fysikk, blant annet om politikk.» Les mer på Wikipedia.

Tidsskriftet «Scientific American» startet engang en konkurranse med høy dusør for den, som best kunne forklare relativitetsteorien med under 3000 ord. Einstein mente, at han nok var den eneste av vennegjengen, som ikke deltok i konkurransen, for han trodde ikke at han skulle klare det!

Kanskje visste Einstein ganske enkelt for mye. Var 3000 ord en helt urimelig begrensning for dette geniet?

Det var dog også stemmer som hevdet, at Einstein ikke hadde bakkekontakt. En av dem var englenderen Herbert Dingle.  Etter å ha undervist i relativitetsteorien i mangfoldige år begynte han å forstå noe, mente han. For når en koker det ned så krever teorien, at en klokke A skal gå langsommere enn en klokke B, samtidig som klokke B skal gå langsommere enn klokke A. Slike tanker kan man jo fint leke med, men det har lite med fysikk å gjøre.

Den engelske Wikipedia avslutter Dingles kritikk med å si, at «consensus in the physics community …» altså noe med at

en enstemming fysiker-menighet bestemte seg for å be ham holde kjeft!

Du verden så demokratiske disse fysikere er! Men avgjøres fysikkens lover med håndsopprekkning? Det tyder ikke godt at dette DOGMA har stått urørt i 100 år.

Men nå er det fysikere, som kommer Dingle til unnsetning. Claes Johnson, svensk professor emeritus i tillämpad matematik, forklarer her Dingles kamp med Darwin. Han forklarer også, hvor Dingles forståelse glapp. Han var tett på, men klarte ikke å se, at relativitetsteorien er rent tankespinn og uten noen som helst betydning for fysikken.

Selve teorien til Einstein tar Claes Johnson et grundig oppgjør med i denne artiklen.

Einsteins rablerier kom i stand i forsøket på å bortforklare ETEREN, verdens-roms-havet, som lysBØLGENE boltrer seg på.

Spørsmålet melder seg så avslutningsvis: Har vi gjennfunnet eteren?