Fugellis uredde stemme
La oss se på et eksempel på denne uredde stemme. Per Fugelli var en av dem, som mener, at hetsen mot Islam ikke bare er feil, men også farlig. Han mislikte særlig Storhaugs varsko-rop. Dagbladet brakte 18.8.2016 hans mening i saken:
[Anders Breivik] … var, som Storhaug og Fjordman, besatt av vrangforestillinger, endetidsforestillinger og storhetsforestillinger. Vrangforestillingen er at islam kommer til å ødelegge Norge. Endetidsforestillingen er at det handler om øyeblikkelig hjelp, apokalypsen kommer nå. Storhetsforestillingen er at JEG er Seer og Frelser.
Fugelli knytter altså Breivik og Storhaug under samme hatt. De lider begge av samme vrangforestillinger. Sosialmedisineren, som Fugelli kaller seg, har da også en egnet diagnose på de to: Psykopolitisk patologi! Patologi betyr rett og slett sykdom! Psykopolitisk patologi betyr da noe i retning av at Hege og Anders lider av sykelig forvrengte forestillinger om politikk. De er besatte! Det er drøye ord fra en lege og sosialmedisiner.
Samfunnsdoktoren
Helse- og omsorgsminister Bent Høie er også ute og hyller Per Fugelli: Som samfunnsdoktor og samfunnsrefter!
Jada, Fugelli er bekymret for den Norske Folkesjelen:
Den norske folkesjelen er raus når den er trygg. Derfor må folk flest la sin stemme høre i den store samtalen på sosiale medier, i leserbrev, i kantina, i skolegården, ved middagsbordet. «Den forandring du vil se i verden, må du være selv», sa Gandhi. Derfor må vi lage et millionkor av alle oss som vil at likeverd, tillit og rettferdighet skal prege den norske flokken hvori opptatt innvandrere og flyktninger. Hæren av godhetstyranner, hvori opptatt kristne, muslimer og hedninger, må stå fram. Da blir seieren vår.
Fugelli taler på vegne av den Norske Folkesjelen. Han taler på vegne av alle oss, det tause flertall. Vi som blir overdøvet av Hege Storhaugs støy om muslimsk hat og det norske folks endeligt. Han taler om rausheten og godheten, som fører til seieren vår!
Den Norske Folkesjelen; er ikke den død og begravet for lenge siden? Er ikke det et gespenst fra nasjonalromantikkens dager? Det er som om Fugelli vekker den til live igjen. Den dødsmerkete Fugelli blåser i hornet og veiver med sverdet. Som Heimdal blåser i Gjallarhorn, vil Fugelli samle oss til kampen for å utkjempe det siste slaget, for å overvinne det onde en gang for alle. Det godes seir! For likeverd, tillit og rettferdighet! For kristne, muslimer og hedninger, «uansett gud og hud!»
Men hvis Fugelli klarer å berolige oss, hvis han klarer å få oss til å snu ryggen til Hege Storhaugs patologiske kamp mot politisk islam, ja hennes forsøk på å stoppe innvandringen, hvordan vil det da gå med Folkesjelen?
For seieren vår, hva er det? Jo, «Vi» har vunnet, når vi gir avkall på «Gud og hud», når vi hilser åpner de norske grenser for invasjonshæren av «flyktninger». Det er nemlig Fugellis oppskrift på å være et godt norsk menneske.
Men er det ikke sannsynlig, at den norske folkesjelen stryker med i den multikulturelle grøten, som Fugelli kjemper for?
Når Fugelli så mesterlig treffer hjerterota vår, er det da fordi han favner oss som landsfader med stort naivt hjerte, eller er det resultatet av en beregnende demagogs bedrag og forræderi?
Kanskje var det det, som gjorde Per Fugelli stor: Oppblåst av politisk korrekt medvinn?