Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale som ble vedtatt under klimatoppmøtet 12. desember 2015 i Paris. Avtalen består av bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til utviklingslands omstilling.
Avtalen ble underskrevet av 175 land i New York 22. april 2016 (på Jordens dag). Både Kina og USA kunngjorde at de ratifiserte avtalen i september 2016. Etter at EU ratifiserte avtalen i oktober 2016 ble den ratifisert av 55 land, med en utslippsandel på 55% av de globale utslippene, slik at den begynte å gjelde fra 4. november 2016. Per mai 2017 er avtalen underskrevet av alle Klimakonvensjonens medlemsland med unntak av Nicaragua og Syria. Ved presidentvalget i USA i 2016 gikk Donald Trump til valg på at han ville trekke USA fra Parisavtalen, og 1. juni 2017 ble det kunngjort at USA trekker seg fra avtalen.
Formålet med avtalen
«Parisavtalens sentrale mål er å styrke det globale svaret på trusselen om klimaendringer ved å holde en global temperaturstigning dette århundret godt under 2 grader Celsius over førindustrielle nivåer og å arbeide for å begrense temperaturøkningen ytterligere til 1,5 grader Celsius.«
Politisk press
USA har trukket seg fra avtalen som Donald Trump lovet. Mange mener at det faktisk truer Parisavtalen, at vi ikke kommer i mål. «The Scientific American» skriver i en artikkel at: Experter er bekymret for at andre lands arbeid for redusert CO2-utslipp svekkes uten USAs deltakelse.
Sågar vår egen Erna Solberg lar klima skape overskrifter i møtet med Donald Trump: Erna Solberg før møtet med Trump: Lover å ta opp klimaavtalen. Men er den norske statsminister så mye klokere enn USAs president?
FN har utferdiget A 2017 U.N. Emissions Gap Report, som advarer om at selv om alle oppfyller Parisavtalen, vil nok temperaturen være steget 3 grader når vi når år 2100. Noen ser ut til å ville gjøre alt for å lykkes; feks Raz Godelniks artikkel i the Tripple Pundik: The Paris Agreement Is Failing. This Is How We Can Make It Work. Raz foreslår å flytte ansvaret vekk fra landenes regjeringer og over på næringslivet. Han tar som eksempel hvordan den nye personopplysningsloven har blitt innført i EU ved hjelp av trusler om meget harde pengestraffer. På samme måten mener han, at EU kan tvinge næringslivet til å holde Parisavtalen.
Klima gjennom tidene
La oss se litt på Parisavtalens mål. Avtalen betrakter temperaturstigninger som et resultat den industrielle revolusjon. Og se der, går vi tilbake til feks 1677 vitner bilder som dette av Themsen om hvordan klimaet var før vi begynte å bruke kull og olje:
Men går vi enda lenger tilbake – til Vikingetiden – blir det ikke kaldere, men varmere. For det viser seg at våre forfedre ikke bare bodde på Grønland, men faktisk klarte å dyrke korn der, som ennå ikke er mulig; det har ikke blitt varmt nok ennå. Ser vi litt nøyere på tiden før den industrielle revolusjon viser det seg, at det var en kuldeperiode fra 1450-1850, som vi idag kaller Den Lille Istid. Med andre ord forsøker FN med Parisavtalen å glorifisere kulda under den Lille Istid, hvor det var svælt ihjel i mange land, ikke bare Norge. Noen fremhver så at den Lille Istiden bare var lokalt eller regionalt fenomen. Så for å gjøre en lang historie kort kan vi henvise til Jørgen Peder Steffensens film «På sporet af bratte klimaændringer» fra Niels Bohr Instituttet i København: «Det er skide koldt!» siger Steffensen! Han viser et bilde av de siste 70 millioner års temperatursvingninger:
hvor det er tydelig å se, at den siste million år – helt til høyre – er huttrende kalde. Grafene er basert på undersøkelser av muslinger på havets bund.
CO2 utslipp
Parisavtalen tar utgangspunkt i Klimabibelen som slår fast, at CO2 er årsaken til den globale oppvarmingen. Er du ennå i tvil om det, så les artiklen «CO2 eller varme, hva kommer først?» Det kan også være interessant å sjekke arbeidet til Donna Laframboise, om hvordan IPCC arbeider. Det er beskrevet i boka «Den oppblåste tenåring…!«: Konklusjon: Nermest ingenting vi har blitt fortalt om IPCC er sant.
Følgene av Parisavtalen
Hvis CO2 ikke driver temperaturen opp og hvis vi lever i en af jordens kalleste perioder, hvorfor driver FN til og med med juks og fanteri for å tvinge sine tiltak igjennom; hva kan være målet? Teknisk Ukeblad har flere kritiske artikler angående emnet og maner til forsiktighet når det gjelder Parisavtalen: Parisavtalen kan være en bløff – De som refser Trump bør lese Parisavtalen nøye. Investor Øystein Stray Spetalen gitt full støtte til president Trump. Ifølge Dagens Næringsliv kaller han avtalen for et bedrag.
Professor emeritus i petroleumsøkonomi ved BI, Øystein Noreng, peker i artiklen Det er ikke altsom president Trump sier og gjør, som er dumt på at Parisavtalen frem til 2030 ikke ville pålegge byrder eller begrensninger på Kina, India og andre utviklingsland.
Her nermer vi oss en ganske annen forståelse av Parisavtalen. Den gir nemlig mening når vi ser den i lyset av FNs Agenda 2030. Der er det første og viktigste av bærekraftmålene: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden. Det skjer med andre ord ved å drosle ned Vesten til fordel for Østen. Spørsmålet er om vi synes det er en god ide og om beslutningene virkelig hviler på demokratiske og bevisste valg hos befolkningen?