En mann oppsøkt av politiet og skutt i sitt hjem på Jaren.

Mannen ønsket ikke besøk og forskanset seg

Helsevesenet hadde tydeligvis mottatt en bekymringsmelding. Noen var altså bekymret for hans helse. Det lokale helsevesen ønsket altså å sjekke, at mannen hadde det bra:

Bakgrunnen for at politiet dro til adressen var for å bistå helse, etter at de hadde fått en bekymringsmelding, …

Det kan se ut som om mannen hadde fått beskjed om bekymringen, for noen dager før besøket var vinduene blitt spikret igjen:

En annen nabo sier at vinduene ble spikret igjen noen dager i forkant av politiaksjonen.

Noe tyder altså på, at mannen ikke følte det helt store behovet for hjelp. Det forklarer imidlertid ikke hvorfor vinduer blir spikret igjen. Det er jo en type forskansning. Denne karen var forberedt på, at noen ville trenge seg på og med makt ta seg inn i huset hans.den knuste platen på vinduet vitner om poliitets brutale fremferd. 

For det var ingenting som tilsa, at denne mannen var farlig for sine omgivelser. Naboene var trygge på ham: «Vi har aldri opplevd han som truende.» Det var en vennlig mann: «Mannen var hyggelig og hilste på naboene sine.»

Til VG sier stabsjef Teigen, at «… han var mye for seg selv, og snakket ikke med mange.»

Forskansningen tyder på, at mannen følte seg truet. Også inne hadde han forberedt seg med forskjellig utstyr til bruk, om noen skulle bli nærgående. Og det gjorde de!

Politiet spiller overrasket, men visste at mannen ikke ønsket besøk

To betjenter tropper opp på døren hans og vil inn. Han åpner døren og takker nei. Men de er påståelige, og mannen drar frem en machete og hugger etter en betjent og gir ham en ripe:

Den første kontakten de har med mannen skjer klokken 11.06 når mannen åpner døren og hugger etter en politimann med machete. Det kom overraskende. Da var vi inne i et helt annet oppdrag enn en velferdssjekk, sier Teigen til VG.

Det kom overraskende, sier Teigen. Men hvordan kan han si det? Det høres ut som om han overhode ikke har fulgt med i timen. Han hadde fått mange advarsler allerede, som burde fått det til å lyse rødt og blått med blink og låt:

– 8:40 sier lensmann Geir Hermansen mannen var kjent for ikke å ønske kontakt med politiet.

– Helsepersonellet visste, at de ikke var velkomne

• Når de kommer frem, må de øvde politifolk vel kjenne igjen vinduer som er forskanset

• Mannen ønsker ikke kontakt med politiet og svarer først ikke.

• Politiet isolerer huset; det er neppe for å forhindre spredning av smitte???

• Så blir naboene varslet med henblikk på volden, de kommer til å bruke.

• Når han endelig åpner døren har han våpen i hånd.

Så nei Teigen, om dette kom overraskelse på, da var du på bærtur!

Det er for resten en merkelig glipp i TV2s video. Tre minutter inne forteller lensmannen om hendelsen, men stemmen er nølende og famlende og pludselig er det tydelig å høre, at det er en glipp i videoen: «Vi sørger for å isolere huset ehh sørger for å – glipp – ehhh etter å ha isolert huset og fått kontroll..» Er det klippet noe ut av videoen? Sa lensmannen noe som helst ikke skulle være med?

Politiet må sikre ro og orden

På politiets pressekonferanse kan vi høre Stabsjef Teigen si: «Etter dette (altså kuttet med machete) kunne vi ikke trekke oss tilbake!»

Dermed følger det åtte lange timer, hvor politiet trapper opp med hund og innsatsgrupper for å få mannen ut av huset og i «samtale»:

Vi prøvde hele tiden å løse dette på en måte uten at det skulle påføres skade. Vi jobbet med å få han i dialog gjennom alle de åtte timene.

Så lenge de bare stod der ute med sine roperter, var det ingen svar fra mannen, fred og ro. Først når de tvang seg inn på ham, ble det problemer: «Først da de forsøkte å entre huset hans fikk de kontakt med ham.»

Og denne «kontakten» bestod i, at politiet ville tvinge seg inn og mannen forsøkte å holde dem ute. Legg merke til forskansningen av vinduet ved døren. Er det mon mannen selv, som har smadret platen, eller er det politiet, som har gått løs med brekkjern? Hvordan kjennes det ut å være i sitt hus, og noen forsøker å ta seg inn med alle midler?

Så etter åtte lange timer med terror klarer politiet å ta seg inn; og skyter mannen. Hm, nei, det var ikke politiets skyld egentlig, det var situasjonens skyld, skriver VG:

Etter åtte timer med forhandling ulike tiltak fra politiets side, tilspisset situasjonen seg like før klokken 19.00, og politiet løsnet skudd mot mannen.» «… og politiet var nødt til å løsne skudd.

«Løsnet skudd» er andre ord for «drepte ham».

Det offentliges overgrep svir

Denne type dødsfall er ikke populære i Norge. At politifolk skyte folk ned på gaten, det er noe vi kjenner fra USA, ikke Norge. Bortsett fra når det skjer likevel da, men det ønsker vi jo helst å glemme. En stygg sak, som media forlengst har glemt, er Klettsaken. Der jaktet politiet i timesvis to gutter, som hadde stjålet en funka ny bil, som sto ved veien med nøkkelen i. Jakten ender, da den ene gutten falder til bakken med en kule i beinet. Da overgir den andre seg og. Dermed trår en betjent frem og skyter gutten tvers gjennom hodet. Han overlevde det fatale tinningskudd. Gutten er nå en voksen mann, invalid for livet. Pistolen fikk skylden for skuddet, ikke betjenten, som bare måtte betale en beskjeden bot for å ha holdt våpenet i en posisjon, så det egenvillige våpen klarte å treffe blink på gutten.

Kollasje som forestiller de to biltyver, som har overgitt seg. En betjent skyter …

Men også i andre sammenhenger går våre skattebetalte tjenere over bekken etter vann. For eksempel når hele besetninger skytes og destrueres, fordi bonden ikke har fulgt regelverket for vanningstrau til punkt og prikke.

Eller når barn tas fra familien og ingen skjønner bæret.

Politietterforskning med pinsett og pensel

Derfor blir det naturligvis påpekt, at etterforskningen starter med en eneste gang:

Vi besluttet å iverksette etterforskning med en gang. Vi har plikt til å gjøre det når noen blir skadet eller dør under politiets tjenesteutøvelse, sier hun til VG. Dermed ble Kripos kontaktet og de startet med etterforskning med krimteknikere på åstedet som samler inn tekniske funn, som blant annet våpen, forklarer Storeng.

Som en kan se på bildet, stemmer det sandelig. Der har vi en kriminaltekniker, iført full beskyttelsesdrakt med engangstøfler, hårnett og maske. Med talkum og pensel skal hun nå samle fingeravtrykk og spraybokser for å dokumentere slagets gang. Så skriver hun en teknisk rapport, som kommer til å danne grunnlaget for, at betjentene går fri. For alt peker jo på, at macheten virkelig var der og å dømme etter fingeravtrykkene, var det ham, som brukte den mot betjenten. Det kunne ført til alvorlig skade, og derfor var innsatsen med alle midler og sluttelig den dødbringende kulen rettferdiggjort og nødvendig.Kriminalteknikker i arbeid for ikke å avdekke noe som helst.

Nå har det altså gått ære i saken, og politiet går heller linen ut i stedet for å komme tilbake en annen dag. Disse professionelle beskyttere av ro og orden er nødt til å trenge inn og tvinge ham i kne. Mannen gir seg ikke, og det eneste naturlige utfallet er, at han blir skutt. Det fins ikke noe annet utfald, når kjøtthuer braker mot hverandre.

Det som etterforskningen garantert ikke avdekker

Det er en viktig del av vår oppdragelse, og faktisk særdeles viktig for fred på jord, at man skjønner, når man har gått over streken. Når Stabsjef Teigen sier: «Etter dette (altså kuttet med machete) kunne vi ikke trekke oss tilbake!», da vet vi at politiet nå skifter gear. Frem til nå har de bare terrorisert en sky og forsiktig einstøing ut over alle grenser. Fordi han klarte å få dem ut av huset sitt ved å gi en betjent et sår, er han nå fritt vildt. Nei mer enn det: Her må det statueres et eksempel. Nei da, politiet hevner ikke, men folk kan jo ikke bare ta seg til rette, vi lever jo i et demokratisk land! Er det noe han er misfornøyd med, kan han jo si ifra! De ba ham jo komme ut og «forhandle»!

For politiet gjør ikke feil. Det var ikke feil å tvinge seg på å risikere en mann liv – og politimannens faktisk! – for å sikre, at han får pusset tenner; eller hva det var bekymringsmeldingen handlet om. Nei, nå skal han i kne, koste hva det koste vil. Akkurat som Klettguttene, som ertet øvrigheten i timesvis. De skulle helt tydeligvis også tas!

Det kan vi naturligvis ikke si offentlig. Derfor passer VG også på å skrive i sin overskrift: «Mann skutt og drept av politiet: – Avfyrer skudd kun som siste utvei».

Innholdet av denne rapporten kommer neppe til å ta opp mye plass i sakens videre gang. Alle vil jo helst gi inntrykk av, at politiet står for ro og orden, ikke uro og overgrep, ja til og med mord. Derfor er etterforsningen forhåndsbestemt til å ikke avdekke saksforholdet, men bare forholde seg til fullstendig likegyldige fingeravtrykk og patronhylstre.

Johannes Knutsson er professor ved Politihøyskolen. Han skryter ved en annen anledning av norsk politi, som ligger svært lavt når det gjelder våpenbruk, sett i internasjonal sammenheng. Han mener at våpenbruk i høy grad har å gjøre med den trening, betjentene får; altså akkurat hans eget håndverk:

…til syvende og sist handler det mye om politiets trening, regelverk og hvilke holdninger den enkelte politi har. Her er Norge godt stilt, sier Knutsson.

Når vi altså her – som i Klettsaken – ser politiet trappe relativt ufarlige saker opp til å bli livsfarlige, da vet vi, hvor vi kan sende regningen: Politihøyskolen, ved Knutsson. Det blir svært tydelig med denne saken, at ikke bare de aktuelle betjentene, men også innsatsleder m.m. gir grønt lys for eskaleringen, som fører til døden.

Var en annen løsning mulig

Hva kunne de ha gjort, spør du kanskje? Hva med å la folk være i fred? En trenger da vel ikke å drepe dem, fordi de ikke ønsker en helsesjekk?

Hadde en sivil skutt mannen for å komme inn og sjekke, når det ble vasket gulv sist, hadde saken stått anderledes. Men politiet skal ikke gi seg. Det var som bekjent «situasjonen» som spisset seg til, ikke betjentene, som forgrept seg. For hvordan skulle det tatt seg ut?

Hva inneholdt den bekymringsmelding for resten; kommer vi til få det å vite noen gang? Og hvem skrev den; var det tannlegen eller en nær slektning? Det er da vel ikke likegyldig?

Så hva hadde skjedd, om politiet hadde unnlatt å bryte seg inn i et barrikadert hus? Antakeligvis ingen ting. Bortsett fra at en eller annen byråkrat måtte tåle, at en bekymringsmelding lå og gnaget som en uoppklart sak.

Helsevesenets rolle i saken

Nå er det altså politiet, som står for skudd. Altså må tåle å stå i det grelle offentlige medielys. Det har heldigvis avdekket og tydeliggjort, at denne holdningen har sine røtter, ikke i en enkelt psykopatisk betjent, men i hele politivesenet, i alle fald opp til Politihøyskolen. Det er verd å ta en offentlig diskusjon om, hvordan politiet håndterer konflikter. Bør ikke de – som alle andre – lære å vurdere innsatsen opp mot resultatet?

Men opp i all støyen omkring politiets bruk av våpen er det lett å glemme, at de var tilkalt av noen andre: Helsevesenet.

Helsevesenet hadde mottatt en bekymringsmelding. Bekymringsmelding kan hvem som helst skrive og sende. Offentlige ansatte derimot er forpliktet til å sende bekymringsmelding ved minste tvil. Helsetjenestelovens § 45 sier: «Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold.»

Innen barnevernet er det kjent at 85% av alle bekymringsmeldinger har sin opprindelse i § 45. Sannsynligheten er altså stor for, at det også er tilfellet her. Det kan være tannlegen, som mener, at det ikke blir pusset godt nok. Eller kanskje har han hatt kreft og ikke møtt opp til kontroll.

Uansett har vi i Norge en rett til å være i fred og treffe valg for eget liv og helse. Men det er grenser. De handler i prinsippet om «Retten til selvbestemmelse» og «informert samtykke». Det betyr i all enkelhet, at bare den, som er i stand til å forstå omfanget av egne handlinger, får lov å bestemme selv. Patient- og Brukerrettighetslovens § 4-3 sier:

Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.

Det høres helt naturlig og selvfølgelig ut. Men pass på, for dette blir fort en gummiparagraf: Hva hvis tannlegen mener, at du ikke er i stand til å passe på tennene og han sender en bekymringsmelding? Da er du pludselig satt ut av spill. Det er det som skjer, når folk blir hentet og satt i forvaring på psykiatrisk. Det skjedde legendarisk for Arnold Juklerød, som ble

…tvangsinnlagt i psykiatrien 22. november 1971. Han fikk diagnosen «Paranoia 297,0. Religiøs kverulant type», og ble tvangsmedisinert med legemidlene Trilafon, Akineton og Peragit.

Det hevdes at Juklerød var frisk før tvangsinnleggelsen. En kommisjon som ble nedsatt i 1988 hevdet at han i verste fall led av en «symptomfri sinnssykdom».

 

Juklerød i sitt telt utenfor sinnsykhospitalet.

La oss håpe at denne unavngitte mannen, som falt for et sykt regime, ikke falt forgjeves, men at hans død kan vekke menneskeligheten i oss alle!

Kilder:

https://dbstatic.no/63038251.jpgPressekonferanse:https://www.tv2.no/v/1480922/Politirapport:https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/drap/drapsoversikt-2018.pdfhttps://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GGeE1B/mann-skutt-og-drept-av-politiet-avfyrer-skudd-kun-som-siste-utveihttps://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4qVkeR/mann-skutt-og-drept-under-politiaksjonhttps://www.tv2.no/a/10761150