Lov om land for alle innen rekkevidde?

FN vil med sine bærekraftsmål fjerne all fattigdom.
At FN vil fjerne all fattigdom er nok så kjent. At det kommer til å gå hardt ut over folk flest i Vesten har nok de ferreste skjønt, selv om forvarslene har begynt å komme.   I artiklen Parisavtalen fornuft eller vanvidd? redegjøres det for at Parisavtalen – som er en viktig del av Agenda 2030 – ikke handler så mye om miljø, men mer om omfordeling, eller kanskje til og med å lamme Vesten. Det er nemlig bare Vesten, som belastes av avtalen. Såkalte utviklingsland vil bli forfordelt:

«Parisavtalen frem til 2030 vi ikke pålegge byrder eller begrensninger på Kina, India og andre utviklingsland.»

Lik og sikker tilgang til jord
I artiklen om Hvordan fedrelandet ble avskaffet avdekkes det, at den såkalte Menneskerettighetserklæringen ser på mennesket som en arbeider. Erklæringen beskriver alle sider av det å ha en jobb, være ansatt, ha en rimelig lønn, god ferie og trygt arbeidsmiljø.  Retten til å råde over et stykke jord, så en kan ernære familien, er derimot ikke nevnt med et ord. Men i virkelighetens verden lever de aller fleste mennesker fortsatt av den maten de selv dyrker; på en flekk jord, som slekten har stelt med «alltid». Og som det kanskje ikke engang fins offentlige dokumenter eller tinglysning på.

Men så skjer det altså likevel undere i denne rare verden. Bærekraftmål nr 1.4 i FNs Agenda 2030 tilkjenner oss alle lik rett til å eie og råde over jord:

1.4 Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare personer, har lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til grunnleggende tjenester, eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, arv, naturressurser, egnet teknologi og finansielle tjenester, herunder mikrofinansiering.

Inntekt fra familielandsted skal sikres
Men det stopper ikke der. Bærekraftmål 2.3 krever at vi skal kunne leve av familielandstedet:

2.3 Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskalaprodusenter i landbruket, særlig kvinner, urfolk, drivere av familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning samt sysselsetting utenfor landbruket.

Det som manglet i Menneskerettighetserklæringen blir tatt igjen i Agenda 2030. Her blir familielandstedet, med sin beskjedne og lite industrialiserte drift, likestillet med lønnet arbeid!

Næring av NOE omfang
På nettstedet til Statsminsiterens kontor kan vi lese at: Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling forutsetter at ny utbygging i hovedsak skjer gjennom fortetting, transformasjon og mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen. I praksis betyr det at det bare bygges nytt innenfor bysonen.

For ute på landet –  i NLF-område (Natur, Landbruk og Fritid) – kan vi bare bygge bolig, om det gjelder stedbunden næring med et visst inntektsgrunnlag:

For at stedbunden næring skal være aktuelt, må det være tale om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang. Øvrige aktiviteter som f. eks. jakt, fiske, bærplukking o.l. som har preg av frilufts- eller fritidsaktivitet, eller som utgjør et naturaltilskudd til egen husholdning, vil falle utenfor begrepet stedbunden næring.

Det er interessant å merke seg, at stedbunden næring for størstedelen av verdens befolkning betyr å leve- og ernære seg av dyr og planter fra et landområde, mens i norsk lovgiving betyr «næring» skattbar inntekt.

Det er altså ikke mulig å etablere seg på landet med det formål å ernære seg av egen avl uten i tillegg å ha en inntekt av noe omfang derav. Hvor stort er NOE? Det er antakeligvis helt opp til kommunens byråkrater.

NOE OMFANG må bli det vi gjør!
Skal vi ha rett til jord, rett til å ernære oss av et stykke jord, rett til å drive et familiebruk, må vi også kunne bo der. I gjennom mange år har landet blitt avfolket; vi har flyttet til byen. Tusener av eiendommer er fraflyttet. Tilsynelatende er det bare å flytte ut på landet igjen. Men så enkelt er det ikke.  Mange plasser er jorda solgt fra. Hus og låve, men uten jord er ikke fremtiden. Omvendt kan vi ikke alle ha rett på 1000 mål jord/skog. Som det fremgår av artiklen 1 hektar til hver famile ville det ikke bli nok til alle. Dermed faller denne nye retten mellom to stoler: Forbudet mot å bygge i NLF-områder og kravet om fortetting av byer og tettsteder.

Agenda 2030 må implementeres i loven
Disse viktige bærekraftmålene har kommet i stand samtidig med at bevisstheten om familielandstedets betydning vokser. Nei da, det er ikke noe bevis på, at våre tanker er med på å skape verden, men det er sandelig en kjærkommen hjelp vi får fra FN-byråkratene.

Hvis alle – særlig fattige, sårbare og ganske ganske særlig kvinner – skal ha lik rett til eieskap over jord og arv, da nytter det ikke for myndighetene å si, at alle har samme rett til å kjøpe; bare en har penger nok! Da nytter det ikke at Statskog selger fellesskapets jord til utenlandske investorer! Det må legges til rette for at vi fattige kan overta jord!

Så nå gjelder det å minne politikerne og byråkratene om, at de må følge opp. Kanskje vi bør utarbeide forslag til regjeringen? For vi må ikke glemme, at Norge – og mange andre land – har forpliktet seg til Agenda 2030, og dermed til å sikre retten til et godt liv på et familielandsted for alle!