Barna får den karakter, de har fortjent, eller er det russisk rulette å ha sitt barn i skolen?
Første skoledag med en stygg hemmelighet:
Du ser deg omkring, alle de små poder på hver sin stol. Alle de små drømmer, som vil spire og gro!
Visste du, at to av barna i klassen må bite i gresset med tid og stunder? At systemet krever sine ofre, akkurat som trollet i eventyrene?
Hadde du visst det, før du kom, ville du så ha brakt ditt tillitsfulle barn hit? Ville du ha overlatt barnet ditt til en slik russisk rulette?
Et menneskes karakter har lite med kompetansemål å gjøre
Bruken av karakterer i ungdomsskolen er hjemlet i Forskrift til Opplæringslova §§3-5 – 3-13:
«Grunnlaget for karakterfastsettelse i ungdomsskole og i videregående opplæring er en vurdering av elevens kompetanse ut fra de kompetansemålene som er satt i læreplanen for det enkelte fag.»
Ordet karakter brukes i allmindelighet om en persons grunnliggende egenskaper, den preging han har fått med seg. Vi taler om «karakterfasthet» eller «han er veik/sta/mjuk/sterk av karakter». Det er altså ikke noe, en endrer på med en ekstra innsats eller som forandres ved å bytte vennekrets.
I skolen derimot er karakter noe, som du «får» utfra en bedømmelse av en skoleoppgave.
En person kan altså være karakterfast og likevel få lave karakterer i skolen. Omvendt kan en elev med svak karakter (en løgner/kujon/svindler) få høye karakterer.
Disse to betydninger har ikke stort med hverandre å gjøre, men kan likevel smitte over på hverandre. Feighet og mod og bedømmer vi som dårlig og god. Likeså blir en lav karakter også lett til å være dårlig og en høy god. Da har plutselig feigingen fått en bedre karakter, bare fordi bedømmelsen av hans oppgave ga en høyere karakter.
Dette speiler seg inn i samfunnet, hvor vi betror viktige embeder til personer med høye karakterer fremfor en person med god karakter, med de derav følgende muligheter for korrupsjon og svindel. Vi ville kanskje være tjent med å bruke ordet bedømmelse om skolens karaktergiving.
Kompetansemål baserer på konkurranse med vinnere og tapere
Kompetanse er latinsk for dyktighet, ferdighet eller evner. Disse norske ordene mangler dog en vesentlig side ved ordet kompetanse: competition, compete, compare.
Grunnlaget for bedømmelsen er altså ikke bare elevens evner og vilje til å lære, men også hvordan han ligger an i forhold til de andre, hvordan han klarer seg i tevlingen.
Allerede når vi hører ordet tevling skjønner vi, at noen er dømt til å tape. Det er egentlig bare en, som vinner.
Forhold til landsgjennomsnittet
Systemet basert på tall (bokstaver) med sammenlikning av elevene er avhengig av at lærerne bedømmer likt. For tenk om en lærer liker en klasse veldig godt og en annen dårlig, så kunne han finne på å gi alle elevene i den ene klassen høye tall og de andre lave.
For å unngå dette er det valgt en såre enkel, men meget virksom metode: Fordelingen av karakterer skal tilstrebes å være lik i alle klasser! En klasse skal altså ha elever med 1-ere, 2-ere osv. Hvis elevene i klassen er flinkere enn landsgjennomsnittet, så vil de alle synke litt for å tilpasses malen.
Det er jo ikke så vanskelig å forstå, og litt urett må man jo tåle, skal det bli orden i mangfoldet.
Forhold til medelever
Men det blir verre enn det. Tenk deg en klasse som leverte udugelige oppgaver, så alle skulle fått 1, 2 eller 3, hadde de blitt sammenliknet med landsgjennomsnittet. Men så er det en kar, som leverer en litt bedre oppgave og kanskje skulle fått en 4. Fordi de andre er så dårlige, ryker hans bedømmelse opp på 5.
Hadde han derimot havnet i en klasse, hvor alle leverte de beste oppgaver, ville hans pludselig være den dårligste. Hvilken bedømmelse skulle den nå få?
Kampen for overlevelse
Det er verd å merke seg, at det ikke lenger gis karakterer i barneskolen. Nå forstår du kanskje hvorfor? Likefullt slår systemet inn, når ungdomskolen opprinner. Det er bare en utsettelse av problemet.
Systemet er altså innrettet slik, at en middelmådig elev består i det ene tilfelle, men ikke i det andre. Det er ikke bare avhengig av hans egen innsats, men av hvem han kommer i klasse med!
Systemet i seg selv krever ofre. Noen er nødt til å bli samfunnstapere, som i dagens skole heter: IKKE BESTÅTT! for at andre kan bli vinnere og klatre i statens rotteres.