Essay eller historiebok?

Arbeidet med denne boken har ikke bare vært kjedelig. Det har dukket opp ting, som jeg aldri hadde funnet, om jeg hadde ledd etter dem. En av disse ting er å forstå, hvorfor boka, som du nå leser, aldeles ikke er en historiebok!

Min forrige bok utga jeg selv. Jeg har vennet meg til, at det er slik. Men når jeg leste om Per Fugellis bok «VAKSINEN. Mot frykt, terror og rasisme», kom jeg på andre tanker. Den er nem­lig utgitt på Universitetsforlaget.

Det måtte jeg også prøve! Jeg så allerede for meg min nye karriere som berømt forfatter av historiebøker, brukt både på universiteter og selvfølgelig på de utallige videregående skoler over det ganske land!

Men drømmen fikk seg en dugelig trøkk med det første svaret fra Sjefredaktøren: «Takk for henvendelsen. Vi er nok ikke rett forlag for en slik bok. Vi utgir primært forskningsbaserte fagbøker og lærebøker for universitet og høyskole.»

(Utdrag av brevveksling fra den 4.6.2017 med sjefredaktør for humaniora, sam­funnsvitenskap og økonomi i Universitetsforlaget)

Hvordan skulle jeg forstå det svaret; er dette ikke en forsknings­basert fagbok og samtidig en lærebok? I all ydmykhet stilte jeg spørsmålet til Sjefredaktøren: «Hva skal til for at denne boken blir en «forskningsbasert fagbok/lærebok for universitet og høy­skole»?»

Sjefredaktøren svarte:

Bøkene vi utgir på samfunnsfagområdet retter seg mot å brukes på pensum. For en bok som den du foreslår finnes det kort og godt ikke et pensummarked – det er ikke en bok «som mangler». Dersom det fantes aktuelle kurs på uni­versitetet og høyskoler med til sammen mange nok studenter til at en bokutgivelse kunne bli lønnsom, måtte denne boka være skrevet med forankring i ny forskning, og av fagpersoner innen akademia. Boken du beskriver er mer et essay, eller en debatt- og aktualitetsbok.

Først må jeg bare si, at jeg selvfølgelig ikke betrakter meg selv som fagperson, og slettes ikke i historie- eller samfunnsfag. Ikke desto mindre er jeg av den stålfaste overbevisning, at gjenstan­den for denne boka – Nasjonalstatens oppløsning – ikke får den oppmerksomhet, som den fortjener, sett i lyset av de skjebne­svangre følger, den har for kommende slekter.

Men redaktørens svar er knivskarpt og opplysende. Boka mi har ikke sjans i havet til å komme i betraktning som lærebok, og det av flere grunner.

Pensummarkedet

Man kunne i sin naivitet tro, at pensum baserer seg på historie­skriving, men nei, det motsatte er tilfelle! Utgangs­punktet for lære­bøkene er pensum! Kvaliteten til det, som barn og unge får lov å lære på skoler og høyskoler, er hermed sikret alle veier. Det er rett og slett atskilt fra den øvrige verden med flere, vann­tette skott.

Pensum skrives av utvalgte akademikere i statlige utvalg. Andre aka­de­mikere skriver så bøkene til pensum­markedet. Der råder det i prinsippet frie markedskrefter, men heldigvis fins det forlag som Universitetsforlaget, som hjelper forfattere til å treffe pen­summarkedet best mulig og samtidig forhåpentligvis forhin­drer at det skrives alt for mange bøker til samme nisje; det gir jo dår­lig økonomi for alle parter.

I tillegg er det et ufravikelig krav at pensumbøkene ikke bare skrives av fagpersoner, men også at de må tilhøre akademia.

Resultatet er, at bøkene bare inneholder drøvtygging av det, som staten ønsker anvendt i undervisningen. Det er altså en liten sammen­spist, toppstyrt gjeng, som bestemmer historieforståelse­n til alt som kan krype å gå.

Systemet er så effektivt, at skulle en akademiker glemme noe under utformingen av pensum, da blir det knapt nevnt i undervisnin­gen. For det fins jo ikke i pensumlitteraturen.

Au da! Vil det si at noen få personer har makt til å utelate viktige deler av historie­skrivingen fra folkets bevissthet? Men da kunne de jo – teoretisk i alle fald – også velge å vri litt her og vrenge litt der… en aner, at dette velsmurte systemet i verste fall kunne misbrukes til å sensurere vekk uønskede emner. Som for eksem­pel sånne om Nasjonalstatens oppløsning?

Tenk så snodig, at vi kan ende opp med fagbøker, som viser seg å være rendyrket statpropaganda og historiebøker forkledd som essays!

Sjefredaktøren medgir dog tørt, at Fugellis bok nok faller utenfor Universitetsforlagets kjernevirksomhet: «Men vaksineboka: du har rett, den er utypisk!»

Kjøp boka her!

Bilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Polytechnic_Lwow_20091.JPG