ADHD fins ikke. Men det gjør PTSD

ADHD og PTSD

Når en forstår hvor enkelt det er å ta feil av de to diagnosene og hvor fatalt forskjellig behandlingen er, er det nærliggende å si: Det fins ikke noe som heter ADHD. Glem alt om arv. Glem kjemisk behandling. Her ligger det trauma til grunn. Barnet skal ikke dopes ned, men ha hjelp til å leve uten traumatisk belastning.

Hva er traumer

«Traume og sjokk er en indre tvangstrøye som skapes når et ødeleggende øyeblikk fryser til – og vedblir over lengre tid.»1

Det kan være et øyeblikk som kom for fort på. Det kan være en hendelse som var for voldsom, eller det kan være noe, som bare blir for mye over tid.

Første kategorien kan være en trafikkulykke. Plutselig bare smeller det. En trenger ikke å ha vært med i ulykken selv for å slite i etterkant. Det trenger ikke å være veldig dramatisk engang, det kom bare som lyn fra en klar himmel.

Den andre kan være vold eller voldtekt. Det blir alt for voldsomt. Det var ikke traumatiserende fordi det kom brått på, men på grunn av det massive overgrepet.

Mobbing hører nok med i den tredje kategorien. De andre elevene, som en tilbringer hverdagen med, deres smågnaging, erting, stikking; som noen ganger er innafor og andre ganger bringer en på gråten. Som en ikke kan gjøre noe med eller mot. Det er de små dryppene. Hver for seg er det i grunnen ingenting. Det kommer ikke brått på; det er svært så forutsigelig. Det er aggressiv atferd i et ulikt styrkeforhold.2 Det lammer. Den ellers så livsglade gutten Odin er et skrekkeksempel på, hvordan den aggresjonen, en ikke kan gjøre noe med, lammer.

Ordet traume betyr skade. I denne sammenhengen er det ikke snakk om fysisk skade. Det er skade på sjelen kan man si. Om en pådrar seg slik skade i krig, har det et fint navn: Posttraumatisk stress­lidelse, PTSD. Men begrepet brukes stadig mer på hverdagslike belastninger. Helsedirektoratet nevner her langvarig mobbing som en årsak til PTSD:

Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men du kan for eksempel få PTSD dersom noen nær deg plutselig dør, du blir overfalt, utsatt for langvarig mobbing eller involvert i en trafikkulykke.

De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse. Men hos noen kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.3

Hvordan gjenkjenner man PTSD?

Selv om man ikke har vært utsatt for fysisk påkjenning, kan symptomene likevel arte seg fysisk, som for eksempel svimmelhet, kvalme, hodepine og hjertebank.

Traumene kan gi søvnvansker, som igjen slår ut på evnen til å konsentrere seg og virke i hverdagen. Det kan føre til at en oppleves oppspilt, anspent, nervøs, irritabel, deprimert eller sint, liksom uten grunn. Det igjen er belastende for selvfølelsen. Noen blir mer utagerende, mens andre vil trekke seg unna konflikter og nederlag.

ADHD og arv

Selv om det er kjent at mobbing kan føre til PTSD er det ikke nødvendigvis alle med de nevnte problemene, som får diagnosen. Det fins en rekke diagnoser, som grenser opp til og overlapper med PTSD. ADHD er en av dem. Det er atferdsforstyrrelser som hyperaktivitet, impulsivitet, konsentrasjons- og søvnproblemer, som slår negativt ut på skolegang og belaster forholdet til andre mennesker. På sikt øker ADHD sannsynligheten for problemer med depresjon, angst og rusmisbruk.

Det er vanlig å søke årsaken til slike forstyrrelser i fysikken og i arvematerialet. Så seint som 2017 bruker en psykologspesialist utrykket «en hjerneorganisk lidelse» om ADHD.4

Det er dog ikke DNA-undersøkelser, som ligger til grunn for en diagnose, men utelukkende observasjon av atferden:

En rekke tvilling- og adopsjonsstudier slår fast at arvelige faktorer er av stor betydning for utvikling av ADHD. Vi ser at ADHD forekommer oftere i enkelte familier. De fleste barn med ADHD har minst en slektning med tilstanden, og omtrent en tredjedel av menn som har hatt ADHD, har barn med ADHD. Hvis den ene av to eneggede tvillinger har ADHD, har nesten alltid også den andre det.5

Det er også verd å merke seg, at ADHD tidligere ble kalt MBD: Minimal Brain Dysfunction. Man forsøkte altså å finne årsaken til atferdsforstyrrelsene i hjernen. Det viste seg å være en blindgyte og ADHD eller «hyperkinetisk forstyrrelse» er mere i samsvar med det, som faktisk iakttas, nemlig atferd.

Dermed vil jeg i det videre forholde meg til ADHD bare som atferd. Skulle det siden vise seg å være arvelige trekk, som kan føre til disposisjon for ADHD, ja så er det heller ikke mer enn det: Disposisjon. For at en disposisjon kan komme til uttrykk trengs det en påvirkning uten ifra.

ADHD og miljø

Det motsatte av arv er miljø; påvirkninger uten ifra. Den første og største «påvirkning», dette jordelivet utsetter oss for, er fødselen. Komplikasjoner under fødselen ser ut til å kunne bidra vesentlig til utvikling av ADHD:

Undersøkelser har også vist at komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel gir en økt risiko for utvikling av AD/HD. Blant annet har norske oppfølgingsstudier av for tidlig fødte barn vist at det er en overhyppighet av AD/HD-symptomer i denne gruppen sammenliknet med fullbårne barn.

Men det stopper ikke der. Alle mulige problemer i og omkring hjemmet ser ut til å bidra til utvikling av lidelsen på samme måten som den vanskelige fødsel. NHI – Norsk Helse Informatikk, som skriver på oppdrag fra den norske staten – går så langt som til å hevde, at uro, uenighet og bekymringer omkring familiens økonomi kan føre til utvikling av ADHD:

Psykososiale risikofaktorer som sykdom hos foreldre, mye uro og uenighet hjemme, vanskelige økonomiske vilkår og annet gir en økning i risiko for utvikling av psykiske problemer hos barn og ungdom. Ved psykiatrisk sykdom vil slike ytre faktorer kunne forverre tilstanden. Dette gjelder også ved AD/HD.

Alene dårlig familieøknomi ser ut til å seks-doble forekomsten av ADHD: «forekomsten av barn med ADHD var seks ganger høyere i familier med lav inntekt som i familier med høy inntekt.»6

Men også skilsmissebarn sliter. De har dobbelt så stor risiko for å rammes: «Green et al. (2005) fant dobbelt så høy forekomst av ADHD i eneforelder familier som i to-forelder familier.»

ADHD og PTSD

Både PTSD og de forskjellige ADHD-liknende lidelser diagnosti­seres ene og alene ut ifra atferd. Begge ser ut til å kunne knyttes til langvarig sjelelig belastning som mobbing, uro, bekymringer, eller kortvarige fysiske belastninger som krig eller egen vanskelig fødsel. Symptomene er iøynefallende like. Det kan være oppspilt­het, anspenthet, nervøsitet, søvnløshet, angst og depresjon.

Når en står overfor et oppspilt og nervøst barn og må stille en diagnose, hva skal en da velge: ADHD eller PTSD? Det ser ut til at behandlere velger PTSD hvis det er en kjent traumatiserende hendelse å henvise til. Ellers blir diagnosen ADHD:

Ut fra likhet i symptomatologi mellom ADHD og PTSD vil innhenting av informasjon om mulige traumatiske livshendelser være en viktig forutsetning for så vel god diagnostikk som god behandling.

Særlig skremmende er det at mange barn får diagnosen ADHD, hvor det siden viser seg å ligge fysiske og eller sexuelle overgrep/misbruk til grunn for lidelsen:

Undersøkelsen tyder på at klinikere i stor grad ikke fanger opp seksuelle og fysiske overgrep … for pasienter med ADHD-diagnose og dermed mangler grunnlag for vurdering av en eventuell PTSD-diagnose.

Selv om dette er kjent stoff ser det ikke ut til at situasjonen bedres. Snarere tvert imot. På ti år har antall ADHD-diagnoser blitt firedoblet: «Ifølge Reseptregisteret har antall personer med diagnosen i Norge økt fra 11 000 til 42 000 de siste ti årene.»7 Psykologspesialist Espen Idås kaller dette for en eksplosiv vekst. For ham er det uforståelig at en lidelse, som har sin årsak i arv kan blomstre opp på denne måten, og han mistenker at mange barn blir feildiagnostisert: «Idås tror mange av barna i statistikken kan ha helt andre problemer enn ADHD.»

Fagfolk i helsevesen og skole ser fortsatt ut til å hege om gamle dogmer om hjernefeilen. For dem er ADHD fortsatt «en hjerneorganisk lidelse» og derfor uhelbredelig.

Behandling av ADHD

Ifølge Norsk Helseinformatikk vil tiltak mot ADHD vil kunne omfatte:

  • Informasjon om AD/HD
  • Behandling med legemidler
  • Tilrettelegging av forhold hjemme, på skole, arbeidsplass eller andre steder
  • Trygdestønader
  • Andre sosiale hjelpe- og støttetiltak
  • Behandling av andre samtidige (komorbide) tilstander8

Informasjon, tilrettelagt skole med individuell opplæringsplan og trygdestønader endrer lite på lidelsen. I virkelighetens verden koker ADHD-behandling ned til én ting, nemlig punkt 2: Behandling med legemidler. Det vil i de fleste tilfeller være ensbetydende med Ritalin.

Ritalin forsterker kroppens eget dopamin. ADHD-barn har mindre dopamin tilgjengelig enn andre barn. Ja, noen mener at selveste årsaken til ADHD ligger i selve dopamin-underskuddet. Løsningen er å tilsette det kunstig:

Enkelt sagt har lidelsen sammenheng med dårlig forbindelse mellom visse nerveceller i hjernebarken. Nerveimpulser formidles ved kjemiske signalstoffer, og ritalin øker virkningen av signalstoffet dopamin.9

når en ser på symptomlisten, som er preget av stress og angst, så burde det være klart at det er underskudd av dopamin. Men det burde være like klart, at man fjerner ikke stress og angst ved å gi et påfyll av dopamin.

Behandling av PTSD

Ved behandling av PTSD går en først og fremst inn med samtaleterapi, atferdsregulering og desensibilisering. Mange blir flinkere til å mestre stress og noen blir friske av behandlingen. «Det finnes god forskning som viser at traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan gjøre deg mindre engstelig, redusere symptomer på PTSD og noen blir helt frisk.»10

Kjemisk behandling anbefales ikke. Det tas dog i bruk der atferdsterapien ikke har virket, ved søvnløshet og depresjon. Problemet med antidepressiva er at de har bivirkninger, som likner på diagnosen, de var ment å helbrede: «Noen blir plaget med tørr munn, svimmelhet, søvnproblemer og urolig mage…»

Selv om de to diagnosene stilles på grunnlag av de samme symptomene, fører de til svært så forskjellig behandling. Utgangspunktet er at ADHD er en medfødt svikt i hjernekjemien. Det er kroppen som er feil. Det er uhelbredelig, men med en daglig dose ritalin kan feilen rettes opp.

PTSD er det samme som ADHD, bare at man kjenner til en traumatisk hendelse, som ikke ligger så langt tilbake i tid. PTSD er et resultat av miljøet, en graverende hendelse, som mennesket ble utsatt for. Diagnosemetoden utelukker interessant nok traumer fra fødselen!

Da PSTD ikke er medfødt, men et påført traume, brukes det terapi for å lære å mestre stressen og kanskje bli kvitt lidelsen.

Når en forstår hvor enkelt det er å ta feil av de to diagnosene og hvor fatalt forskjellig behandlingen er, er det nærliggende å si: Det fins ikke noe som heter ADHD. Glem alt om arv. Glem kjemisk behandling. Her ligger det trauma til grunn. Barnet skal ikke dopes ned, men ha hjelp til å leve uten traumatisk belastning.

Skulle det så likevel vise seg at det faktisk fins noe som kan kalles arvelig ADHD, ja så har vi med PTSD-diagnosen ikke skadet barnet og ikke ødelagt dets fremtid.

Dette er et utdrag av boka «Født til trivsel og glede».
Boka går i trykken snart og vil kunne leveres i april.
Du kan hente en PDF av boka her!

1http://www.se-terapi.no/index.php?site=default/577/585

2https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/psykososialt-miljo/Relasjoner-mellom-elever/Mobbing-og-krenkelser/

3https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/posttraumatisk-stresslidelse

4https://www.nrk.no/vestfold/_-eksplosiv-okning-i-antall-adhd-diagnoser-1.13822672

5https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/adhd/adhd-arsaker/

6http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=439501&a=2

7https://www.nrk.no/vestfold/_-eksplosiv-okning-i-antall-adhd-diagnoser-1.13822672

8https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/adhd/adhd-behandling/

9https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/medisin-eller-disiplin

10https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/posttraumatisk-stresslidelse

Toppbilde:
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Attention_deficit_hyperactivity_disorder_-_Attention_deficit_hyperactivity_disorder_-_Reduced_brain_volume_on_the_left_side_from_ADHD.jpg