9.3 Bøthuns bordeller

Underveis i dette fant det sted et lite «ekstra-show»:

Da Krogh kontaktet Bøthun benyttet sistnevnte anledningen til et forsøk på diskreditering av Setsaas. Han påsto at Setsaas hadde drevet to bordeller i Guatemala i 1976-78, og at han var fratatt sin sikkerhetsklarering. Påstanden om bordeller var åpenbart falsk. Påstanden om fratagelse av sikkerhetsklarering var ukjent for Setsaas.

Dette var meget alvorlig. Uttalelser fra Forsvarets pressetalsmann er jo å regne som uttalelser fra Forsvarssjefen. Hensikten må ha vært å skremme NRK-TV fra å ta opp hele saken. Setsaas tilskrev Forsvarssjefen om Bøthuns påstander1 og uttrykte sin forbauselse over at pressetalsmannen hadde så fri omgang med sensitive personopplysninger (det hadde ikke vært bedre om påstandene hadde vært riktige). Hvorfor var han ikke i det minste foreholdt påstandene før de ble kolportert til pressen?

Selv etter at dette brevet var sendt, fortsatte Bøthun å slarve om Setsaas. Nå kom det sågar på trykk i Verdens Gang2:

«SETSAAS LYVER: Setsaas farer med løgn! Pressetalsmann ved Forsvarets Overkommando, Per Bøthun, slår skarpt tilbake mot major Johan M Setsaas, som hevder at Forsvarets E-tjeneste overvåker ham. Bøthun tilbakeviser alle påstander om overvåking mot Setsaas. Det eneste han vil beklage er det faktum at Setsaas måtte vente et helt år før han fikk svar på brevet han sendte til forsvarssjef Torolf Rein hvor han hevdet seg overvåket.

– Vi sjekket de kryptiske opplysningene Setsaas kom med i brevet, men fant de så useriøse og dårlig dokumentert at vi skrinla saken. Forsvaret får hvert år et utall med underlige henvendelser, sier Bøthun.

– Burde ikke majoren vært innkalt til en nærmere redegjørelse i en såpass alvorlig sak som påstand om overvåking?

– Vi har hatt flere episoder med Setsaas tidligere som tilsa at det ikke var nødvendig, sier Bøthun.»

Bøthuns forsvar for unnlatelsen av å gjøre noe med saken var en vulgærversjon av det offisielle svaret. Det var jo åpenbart at Setsaas i brevet varslet om et generelt forhold som han var beredt til å samtale videre om. Enhver kan jo se at brevet ikke inneholdt nok opplysninger til å vurdere påstandens seriøsitet, og at brevet heller ikke pretenderte å dokumentere noe som helst. Dette måtte kommet på grunnlag av et returinitiativ fra FO, noe S-sjefen ved mottakelse i realiteten varslet.

Formuleringen om at «vi» (Forsvaret) «har hatt flere episoder med Setsaas tidligere» var særlig stygg. Bøthun fortsatte å publisere fra interne personopplysninger i pressen, denne gang også helt gale opplysninger. Leseren måtte (i beste fall) fått inntrykk av en regulær kranglefant og kverulant som hadde for vane å iverksette de rareste ting. Det fantes imidlertid ingen slike «episoder». Han uttalte seg også ukorrekt i forhold til realiteten: Da det endelig kom et svar, inneholdt det nettopp en invitasjon om å få «eventuelle tilleggsopplysninger».

Enda verre var det at Bøthun samme dag orienterte ytterligere, mer detaljert og mer uriktig om personopplysninger vedrørende Setsaas, og det endog til AKP-organet Klassekampen3!

Etter ca tre og en halv måned4 ble brevet om Bøthuns uttalelser besvart av Stabssjefen, generalløytnant Odd Svang-Rasmussen. Han tilbakeviste at det var gitt personopplysninger til media. Bøthun hadde ikke sagt noe om bordeller eller sikkerhetsklarering. Han opplyste imidlertid at sikkerhetsklareringen var bortfalt midlertidig fordi det i løpet av et visst antall år ikke hadde vært tjenstlig behov for å opprettholde den. Det var imidlertid et rent rutinespørsmål og ingen fratakelse. (Ved neste innkallelse ville klareringen bli aktivert igjen.) Også denne korrespondansen er tatt med som del av vedlegg 4.

Svang-Rasmussen tok ihvertfall feil da han benektet at Bøthun hadde gitt media personopplysninger vedr. sikkerhetsklarering. Kanskje leser ikke generalløytnanten Klassekampen, men i så fall må ha Bøthun orientert ham feilaktig.

Det er således all grunn til å tro mer på Krogh enn Bøthun. Krogh har ingen grunn til å diskreditere Bøthun, men Bøthun kan ha gode grunner til å diskreditere Setsaas. Bøthun fortsatte å blafre med både sanne og usanne personopplysninger om Setsaas til VG og endog Klassekampen, også på trykk. Det tyder på at terskelen generelt ikke var så stor, sikkert heller ikke for bordell-preik. Bare Bøthun, ikke Krogh, kunne vite at sikkerhetsklarering var et tema som kunne forvrenges. Hva slags spill var det Bøthun drev?

1 28. mai 1993.

2 VG 8. juni 1993.

3 Klassekampen 8. juni 1993.

4 9. september 1993.