Den 17. november 1991 skrev Petter Holst brev til politimester Willy Haugli. Brevet ble sendt med Setsaas som ordonnans, i lukket konvolutt, og avlevert til Lier med beskjed om at han skulle videreformidle det til Haugli. Brevet var en anmeldelse av telefonavlytting, innbrudd i leiligheten, bilspaning, spaning med hund og innbrudd i hustruens garderobeskap på jobben. Han ønsket den ulovlige overvåkingen bragt til opphør.

Det kom ikke noe svar. I slutten av november 1991 oppdaget Holst faktisk fingeravtrykk etter en innlåsing i leiligheten. Lier ble varslet, og lovet 2. desember å sende folk i løpet av noen dager. De kom aldri. Holst fikk da tak i en privat fingeravtrykkekspert som konstaterte at inntrengeren hadde brukt hansker. Ingen i familien Holst brukte noen gang hansker. Hvorfor ville ikke Lier undersøke? Han visste vel ikke på forhånd at det var hensiktsløst fordi det var brukt hansker?

Holst skrev derfor 13. desember nytt brev til politimester Haugli, også dette levert til Lier for overlevering:

I dette brevet ble det minnet om det forrige, om Liers brutte løfte, og dessuten gjort oppmerksom på at det hadde vært nye innbrudd i leiligheten, innbrudd i bilen og fikling med postkasselåsen.

Holst fikk ikke svar fra politimesteren på dette heller, og undret seg. Haugli var da en hedersmann som svarte på brev?

I august 1992 måtte Holst sende et tredje brev, om innlåsing og denne gangen flytting på møbler. Klassisk psykologisk krigføring. Dette brevet ble også bragt av Setsaas til Lier. Intet svar.

De tre ubesvarte brev er inntatt som vedlegg 3.

Først i 1995 fikk vi forklaringen. Da fikk vi adgang til å gjennomse¹ Oslo Politikammers dokumenter i anledning av injuriesaken reist mot Ramm av Annæus Schjødt. Til vår store forskrekkelse så vi at Lier i sitt oppsummeringsnotat til politiinspektør Knut Mikkelsen² skrev at han «etter konferanse med Holst var blitt enig med ham om» ikke å levere brevet av 17. november til Haugli. Årsaken skulle ifølge notatet være at Lier hadde tilbakevist endel av Setsaas’ påstander og at Holst da var blitt enig med ham om å vente med brevet.

Dette er helt nytt for Holst. Han har definitivt ikke bedt om at brevet skulle holdes tilbake. Dette er rent oppspinn, også av følgende grunner:

• Holst snakket aldri med Lier etter at brevene var skrevet!
• Brevet ble levert via Setsaas som bud (det fremgår av brev nr. 2), og Holst var ikke i kontakt med Lier om det i det hele tatt.
• I brevet av 13. desember vises det til brevet av 17. november. Det ville han vel neppe gjort hvis han var blitt enig med Lier om ikke å levere det første?
• Ingen av brevene dreide seg om «Setsaas’ påstander». De dreide seg om familien Holsts egne opplevelser, bl.a. beskrevet i kapittel 20.12. og familiens fortvilelse over å bli systematisk plaget på denne måten bare fordi han som ekspert i spansk og latinamerikanske forhold hadde assistert Setsaas i en bevisforfalskningssak og stått frem i et ukeblad om dette!
• Ingen av oss er kjent med at Lier på dette tidspunkt en gang selv hevdet å ha tilbakevist «Setsaas’ påstander». Tvert imot ga han jo hele tiden inntrykk av å spille på lag og ta saken meget alvorlig. Han var alltid «flink» til å trekke ut telefonkontaktene når vi hadde møter på kontoret hans. Han hevdet å «spane på spanere» osv. Han hadde riktignok funnet eierne av noen bil- og telefonnummer som han oppfattet som harmløse og referert at Terje Buljo hevdet å ha vært på ordinær sjekketur, men det var neppe tilbakevisning. Gjentatte ganger sa han om E-tjenesten: «De dørene kommer jeg jo ikke gjennom, vet du!» Og som vi snart kommer til: I juni ba han oss endog om å innlevere konkrete anmeldelser fordi han nå virkelig ønsket å gå i gang med storstilt etterforskning!

Lier har altså egenmektig underslått Holsts brev til Haugli av 17. november. Brevet av 13. desember nevnes ikke i rapporten til Mikkelsen, men han må ha underslått det også. Det var han jo nødt til, ellers ville Haugli etterlyse det første som var nevnt i det neste. Av samme grunn kunne han heller ikke henvise til det andre brevet i notatet til Mikkelsen. Et tredje brev fra presten til Haugli året etter ble sikkert heller ikke videresendt, for det ble heller ikke besvart.

Hvorfor underslår Lier disse brevene? Er det fordi han vet at det kan oppkonstrueres mer eller mindre kriminaliserende mistanker mot Setsaas og Ramm, som kan begrunne overvåking, men at det ikke vil være mulig å få konstruert noe på Holst – eller at det ikke ville være troverdig at det tilfeldigvis skulle være politiaksjoner mot mange som selv oppfattet dette som en koordinert aksjon? Var han redd Haugli ville engasjere seg på en helt annen måte hvis han fikk se disse brevene?

Når brevet av 17. november er tatt med i rapporten, og ikke rett og slett underslått der også, må det skyldes at dette brevets eksistens var kjent av andre. Hadde Lier f.eks. vist det til Mikkelsen før brev nr. 2 kom og brevunderslagene ble mer komplisert å håndtere?

Å underslå andres brev, særlig brev til en politimester med beskrivelse av kriminelle forhold er meget alvorlig. Enda mer alvorlig er det at Lier også underslår brev der det klages til hans overordnede over hans egne forsømmelser. Det må være motiver bak dette. Vi visste i samtid ikke om brevunderslagene, men vi visste om spaningen med Justisdepartementets biler, om schäferhundene og at det ikke ble tatt fingeravtrykk eller gjort annen ekte etterforskning av betydning. Var det Politikammeret som selv drev med noe de måtte beskytte?

Hvem var tjuv, og hvor var pol’ti?