6.2 Romavlytting av Norsk Oljerevy – og en avlyttet flyger

Vi har hatt en rekke lignende situasjoner og forteller her om en meget spesiell avlyttingssak. Den har ikke vært offentliggjort tidligere:

Søndag 26. juni 1994 sent på kvelden1 (dette var i den perioden vi arbeidet sammen med Riksadvokatens granskningsutvalg) ringte salgsdirektør Anne Mevold til Slemdal for å snakke med Ramm. Hun slo 22490500 som er hovednummeret til Norsk Oljerevy A/S (såkalt rullerende telefonsentral med 6 linjer). Ramm bor i samme huset, og sitter regelmessig på sitt kontor til alle døgnets tider, og vil i så fall svare på kontortelefonen. Denne kvelden var han ikke hjemme. Bare Ramms far, som var sterkt bundet til sengen pga alder og sykdom, lå til sengs i 2. etasje. Mevold ringte på vanlig måte, men fikk ikke ringesignal. Isteden slo linjen direkte inn til et rom, muligens kjeller pga ekko-lyder, der fremmede personer snakket sammen. En kvinne spurte: «Hva gjør vi nå?». En mann svarte: «Vi går over til å lytte på nr. XXXXXXXX2.». Mevold fikk med seg hele nummeret og noterte det straks ned. Det viste seg å tilhøre en ruteflyger. Vi foretok søk i databaser for å finne ut mer om personen. Det viste seg at han kort tid tidligere hadde korrigert Aftenpostens opplysninger vedrørende nedskytingen av U-2. Det viste seg også at han hadde skrevet artikler om E-tjenestens bruk av norske rutefly til etterretningsoppdrag mot Sovjet. Altså ikke noe telefonnummer trukket ut av hatten. En person som tjenestene med rette eller urette helt sikkert ville være interessert i. Vi har aldri møtt denne flygeren, men vi fortalte en Verdens Gang-journalist om episoden. Journalisten kontaktet flygeren som ikke så noen grunn til at han skulle være avlyttet (men det var hans artikler), og heller ikke hadde lagt merke til noe rart med telefonen. Det ble liksom ingen VG-sak når ikke offeret er med på moroa. Samme for oss. Hvis ikke dette er bevis på romavlytting via telefon mot oss, og minst vanlig telefonavlytting, men mest sannsynlig full romavlytting via telefon (siden den utføres av samme personell og ut fra deres uttrykksmåte), av flygeren må både Mevold og Ramm lyve aktivt. Det har hittil ingen påstått at vi gjør. Hele episoden ble nøye logget ned.

Saken er meget viktig. Forklaringen er denne: Vi er en stor gruppe mennesker som er rutinemessig avlyttet på alle måter, herunder rent kriminell romavlytting via telefon. Episoden viser at det finnes en gruppe operatører, herunder minst en kvinne, som også lytter på en ruteflyger. Hva har vi til felles med denne mannen? Kun informasjon av interesse for POT’s kontraspionasjeseksjon og E-tjenestens avdeling for «fuktige» affærer (graden av «fuktighet» betegner ulovligheten) men begge måtte i så fall bryte loven.

Anne Mevold var også avlyttet. Hun har ringt fra sin avlyttede telefon til Slemdal, der det pågikk rutinemessig romavlytting via telefon. Tilfeldigvis hadde romavlytterne nettopp konstatert at det ikke var noe å høre («Hva gjør vi nå?»), og gikk videre til neste på listen. For alt vi vet kan listen omfatte både ulovlige og lovlige avlyttingsofre. Kanskje en tidligere statsminister her og en politiker eller forretningsmann der.

Det kan være ulike (minst to) rent tekniske forklaringer på overslaget mellom den linjen som ble brukt til romavlytting av Norsk Oljerevy og den linjen Mevold ringte på, herunder bl.a. forhold der avlytterne befant seg. Uansett er det fordi den telefonavlyttede Mevolds ringesignal når frem til Oljerevyen at fenomenet utløses.

I tillegg vet vi at en av linjene gikk fra Televerkets sentral Majorstua via FO/S på Huseby før den ble viderekoblet til Norsk Oljerevy. Det forelå sikkert en viderekobling på internlinje fra FO/S til FO/E i Platous gate – slik at det er mulig at personellet på linjen som avlyttet flygeren befant seg i Plataus gate. Trond Johansen ønsket sikkert U-2-informasjon for seg selv og for å vite hvem som hadde fortalt om dette til flygeren. (Se forøvrig om denne saken med fokus på flygeren i kap. 2 1.16.)

1 Fremstillingen bygger på notater fra Anne Mevold og Hans Henrik Ramm nedtegnet dagen etter, samt på senere kontakt med journalister i VG.

2 Vi har ikke behov for å opplyse mer om denne flyger enn det som er nødvendig for å overbevise leseren om historien.