Under etterforskningen av Lillehammer-saken fremkom at det i Mossads dekkleiligheter i Paris ialt ble funnet 11 nøkkelsett som kunne knyttes til Lillehammer-agentene¹. Zwi Steinberg leide f.eks. 8. juni 1973 en leilighet i Paris som han forlot umiddelbart etter drapet på Mohammed Boudia 28. juni 1973. Boudia ble sprengt i filler i sin bil. Sylvia Rafael ankom Paris 14. mai 1973 og forlot byen 26.juni 1973 – to dager før Boudia-drapet. Abraham Gehmer kunne knyttes direkte til Mike Hararis leilighet og til skarpskytteren Jonathan Ingelby‘s leilighet (Ingelby unnslapp fra Lillehammer).

Den 8. desember 1973 ble Mahmud al-Hamshari drept i sin leilighet i Paris ved hjelp av en bombe som var forhåndsplassert i leiligheten og ble utløst via telefon. Ingelby var i Paris umiddelbart før drapet.

Den 6. april 1973 ble Basil Kubaissi skutt i Paris og i Roma ble Wadal Zwaiter skutt 6. oktober 1972. Det viser seg i ettertid at såvel Kubaissi som Zwaiter og Bouchiki hver for seg ble skutt med de samme fire våpen (kaliber 22-mm med høyrevridd rifling i løpet). Samtlige skudd var long rifle. All ammunisjon var tysk ammunisjon fra Rheinisch Westphälische Sprängstof. Alle patronene var merket «R» og hadde samme (feil) furer ved åpningen. De tekniske ekspertene var således ikke i tvil om at disse tre drapene hang nøye sammen.

Italienske myndigheter hadde tydeligvis samlet atskillig informasjon ifbm drapet i Roma på Zwaiter. Den 15. desember 1980 mottok Utenriksdepartementet i Norge en italiensk begjæring om utlevering av Sylvia Rafael Schjødt som var siktet av den italienske riksadvokaten for medvirkning til dette drapet. Etter to og en halv måned, 26. februar 1981, trakk imidlertid italienerne utleveringsbegjæringen tilbake – det er en gåte hvorfor dette skjedde. Norske myndigheter hadde angivelig ikke rukket å behandle denne saken i mellomtiden, til tross for at selve utleveringssaken ut fra Lillehammer-kunnskapene og internasjonal rett burde vært temmelig opplagt (mer om dette inkl referanser – og om et tidligere utleveringskrav! – i kap. 25.18.7).

Da drapene i andre land ble koblet sammen med Lillehammer-saken av norske etterforskere vet vi at h. r. adv., tidligere Milorg-sjef Jens Chr Hauge utøvet atskillig press mot påtalemyndighetene for «ikke å ødelegge en av verdens beste etterretningsorganisasjoner» (se kap. 25. 18.5). Daværende statsadvokat Håkon Wiker burde i dag kunne fortelle atskillig om hvilke spor han ikke fikk lov å følge i Lillehammer-saken.