Lauritzen gjorde like grundige undersøkelser hos Setsaas. Etter at disse var ferdige ble det holdt et rapporteringsmøte på hotell Helsfyr. Tilstede var Ramm, Setsaas, Norsk Oljerevys «overvåkingskoordinator» Knut Larsen, vår andre privatetterforsker Arne K. Tangstad, Lauritzen og hans to britiske kolleger. Han redegjorde for at han hadde funnet tre typer indikasjoner på avlytting:
- Målinger ga tre steder utslag som med stor sannsynlighet var fra traktmikrofoner, men også kunne være andre lignende installasjoner hos naboen.
- Inne i en stikkontakt ble det funnet avklippede koblinger som vanskelig kunne hatt annen hensikt enn å koble opp skjulte mikrofoner til strømnettet.
- Ved et par anledningen hadde uforklarlige og sterke radiosignaler fort til at Setsaas ‘ radio ble midlertidig taus, en indikasjon på at noen av naboene hadde sterkt senderutstyr.
Ingen av de tre punktene var hver for seg avgjørende.
Ramm: «Jeg er ingen ekspert. Vennligst svar meg på et enkelt spørsmål. Hva ville du gjort hvis du hadde funnet dette i din leilighet.». Lauritzen: «Da ville jeg ha tilkalt alle blålysene.»1
Senere nektet Lauritzen å skrive rapport fra Setsaas-undersøkelsene. Også på mange andre måter følte vi at han opptrådte annerledes enn forventet av en innleid konsulent. Etterhvert ble dette meget åpenbart, og idag vet vi med sikkerhet at han «snudde» seg mot oss. Forklaringen oppdaget vi også. Han ble tildelt storoppdrag vedrørende sikkerhetsopplegget på Lillehammer-OL. Av Justisdepartementet2.