En person som ofte besøkte en av de mistenkelige leilighetene viste seg å ha en slektning med enmannsfirma i lås- og nøkkelservice (!) i en leilighet på Drammensveien. Leiligheten var naboleilighet til PLOs representasjonskontor. Vi iverksatte etterforskning og kunne etterhvert konstatere at dette var ett av de foran nevnte dekkfirmaer, forøvrig sannsynligvis med i en kjede av slike innenfor samme familie. Senere fortsatte overvåkingen av to arabiske ambassader.

Da de to siste ambassadenavnene smalt på plass på PC-skjermen, ble vi såpass fælne over effektiviteten av vår etterforskning at vi måtte tenke gjennom konsekvensene. En ting var å etterforske ulovlige virksomheter rettet mot oss. Noe annet var å avdekke E-tjenestens superhemmelige dekkfirmaer som kanskje var på lovlige etterretningsoppdrag mot utenlandske ambassader. Vi tenkte på listesak og schäfer-razziaer. For å gardere oss, sendte vi straks brev og fax til Oslo Politikammer med beskjed om at vi gjennom lovlig søk i Televerkets baser kombinert med egen kunnskap trolig hadde avdekket forbindelse mellom ulovlig overvåking av private norske borgere og mulig lovlig E-virksomhet. Vi forsikret at vi ville stoppe på det punkt og inntil videre holde denne kunnskapen helt for oss selv. Vi ba om Politikammerets umiddelbare reaksjon om det hadde kommentarer.

Vi hørte intet. Men fra neste dag¹ var det ikke mulig å komme inn på Televerkets database fra vår stasjon. Noen blokkerte linjen² . Vi hadde i hvert fall skremt opp noen. Det svekket ikke vår overbevisning om hva slags firmaer vi hadde med å gjøre. Hvem er det forøvrig som har mest interesse av å avlytte PLO og arabiske ambassader? Mest sannsynlig dreide det seg om oppdragsetterretning for Mossad, eller et «joint venture». Etterhvert ble nok systemet klar over hva vi nå visste. Idag bor ambassadeavlytteren mutters alene i et eldgammelt kommunalt kjempehus med en kilometer adkomstvei – det sikreste «safe house» i Oslo sentrum!