4.1 Nissen på lasset

Det tok ikke så lang tid før nissens flyttelass ankom. I løpet av noen måneder hadde Setsaas registrert en rekke salg, fremleie og nye samboere, ofte under påfallende omstendigheter. En leilighet hadde vært avertert i månedsvis, og ble nå plutselig solgt til forlangt pris. I en leilighet som ble fremleiet fikk eieren en hyggelig jobb i en E-tjeneste-tilknyttet etat.

Fra enkelte av leilighetene hørtes det snart heftig boring. Observasjoner og bevegelsesanalyse tydet på omfattende kurervirksomhet og bruk av bærbart og fast sambandsutstyr.

En tid etter at disse aktørene hadde flyttet inn observerte Setsaas et møte mellom to antatte overvåkerne. Det fremgikk av samtalen at de kjente hverandre fra før, selv om de normalt opptrådte som om de ikke gjorde det. Det viste seg at de kjente hverandre fra sin felles arbeidsplass – Norasonde A/S.

Vi har nå på forhånd gitt leseren innsyn i hva slags bedrift Norasonde – «U-3» – er, eller ihvertfall var. For oss sa det ingenting i samtid. Men vi fikk tak i stiftelsesdokumenter og generalforsamlingsprotokoller og stusset bl.a. over at en privat bedrift hadde valgt Riksrevisjonen som revisor. Etterhvert fikk vi firmaet skikkelig plassert historisk og innenfor «den fjerde tjeneste)). Det var i sin tid utgangspunktet for E-tjenestens verdifulle etterretningsoperasjoner mot Sovjet. antakelig også for «den fjerde tjenestes» mindre hederskronede modifikasjon av telefonapparater for romavlytting. I de senere år redusert til sin egen dekk-identitet, men fortsatt med ansatte, tidligere ansatte og pensjonister lojale til systemet og villige agenter. Også en tredje person på Lindebergåsen hadde tilknytning til Norasonde!

En annen nabo kom først inn i borettslagets styre (hvis formann viste seg å ha tilhørt E-tjenesten i gamle dager1 og-hadde enmannsfirma hjemme i sin pensjonisttilværelse) som trafikkansvarlig lenge før han flyttet inn i en naboblokk med utsikt over parkering og innkjørsel. Siden bruk av biler og registrering av bilnummer etc. er viktige deler av enhver etterretning og motetterretning, kunne det nok være kjekt å ha kontrollen over borettslagets trafikkansvarlige. I perioder viste det seg at biler (en gang en trailer) antakelig ble benyttet som reserve avlyttingssentraler2 og måtte av den grunn stå feilparkert i lengre tid. Mange borettshavere var opprørt over all feilparkeringen. Etter reglementet skulle disse melde fra til den trafikkansvarlige. Iblant ble feilparkerte biler fjernet, men ikke de mistenkelige.

For å teste dette ut, allierte Setsaas seg med en nabo som ble bedt om å melde en av de mistenkelige bilene. Hun slo opp i informasjon fra borettslaget der den trafikkansvarlige i styret i motsetning til de andre var oppført uten telefonnummer, til tross for at han hevet telefongodtgjørelse! Hun kontaktet styreformannen som opplyste at det var fordi nummeret var hemmelig, men oppga nummeret. Da hun deretter ringte, viste det seg at hun kom frem til en helt annen leilighet et helt annet sted i byen. Senere kunne Dagbladet3

«… avsløre at en av dem Setsaas har mistanke mot er ansatt i OvervåkingspoIitiet.»

Dette er oppsiktsvekkende av flere grunner, ikke minst fordi hverken Setsaas eller Ramm hittil har vært klar over hvor vedkommende har vært ansatt. Opplysningen er heller ikke offentlig tilgjengelig.

Etter en del forvirring fant styreformannen ut at han hadde blandet sammen sifrene (når man kjenner numrene og sammenligner dem er det imidlertid ikke åpenbart at det var risiko for en slik sammenblanding) og oppga et annet nummer, som virkelig førte til riktig leilighet4. En ren tilfeldighet at det første nummeret gikk til Overvåkingen, altså. Men vi fant senere ut at den trafikkansvarlige eide sommerhus i Tolvsrød i Vestfold, like i nærheten av en slektning av personen i Overvåkingspolitiet (det er meget få som har dette etternavnet i hele Norge). Også flere andre «spennende personer» viste seg å ha tilknytning til Tolvsrød, som er et slags Bærum for Tønsberg. Her finnes flere militære anlegg, og sikkert også viktige etterretningssentraler.

Vi fikk i denne runden en interessant opplysning også fra NRK-TV. Dagsrevyen bragte intervju med borettslagets styreformann, Claes Hansson, som selv opplyste at han hadde vært ansatt i Etterretningsstaben, men det var «bare» i en tiårsperiode etter krigen. Seerne oppfattet da at han nærmest hadde «meldt seg ut» siden. Dette var nytt for oss da Dagsrevyen bragte intervjuet. (Vi tviler på «utmeldingen»; hemmelige tjenester er ikke frimerkeklubber.)

Dette var to meget interessante faktaopplysninger. To personer som hver for seg av oss var mistenkt for å være involvert i operasjonen, og som var i kontakt både med hverandre og andre mistenkte som kunne knyttes opp til de hemmelige tjenester, viste seg nå – for den enes vedkommende – å være ansatt i POT og – for den andre – å ha lang fartstid i etterretningsstaben.

Dagbladet bragte også en annen viktig opplysning:

«Den ‘mistenkte’ hovedpersonen i Setsaas’ fortelling – det tidligere styremedlemmet5 i borettslaget er ikke registrert med bostedsadresse i den leiligheta som han i styrepapirene står oppført på.

Hans offisielle adresse er på en helt annen kant av Oslo. Likevel betales husleia alltid før forfall, og leiligheta har i alle fall fram til i går vært eid av den utpekte.

For få dager siden ble den imidlertid overtatt av andre.»

Dette er selvsagt ikke «bevis» i rettslig forstand. Men vi har før fortalt om andre «tilfeldigheter», og det blir fortalt om flere og flere videre i denne boken. Det går vel et sted en grense for alle for hvor lenge man tror på «tilfeldigheter». Men for ikke å strekke fellen for langt, nøyer vi oss med å fastslå at også den trafikkansvarlige var en spennende nabo. Hvor spennende får bli opp til enhvers tro og tvil.

1 Etter egne uttalelser på Dagsrevyen.

2 I traileren, som ut fra forklaringer til Dahl hadde tilknytning til den ene overvåkingsleiligheten, låste det seg en gang inn uniformerte politifolk som ihvertfall ikke reagerte på feilparkeringen. Den offisielle eieren var ikke politimann. Mange andre operasjonelle forhold, bl.a. bruk av samband, plassering etc. underbygget vurderingen av bilenes formål.

3 Dagbladet 11. juni 1993.

4 De faktiske forhold ved denne episoden er bekreftet ved aktørenes forklaringer til Dahl, men selvsagt med avvisning av alle uregelmessige tolkninger.

5 «Tidligere» er ukorrekt, se foran.