Jens Chr Hauge er den eneste som opptrer som sentral maktutøver både i den hemmelige verden og i den åpne verden, spesielt innenfor jus, industri, oljevirksomhet og forskning; den eneste fellesnevner mellom det synlige nett av oppnevnte Ap-topper i statsinstitusjonene og det hemmelige nett i tjenestene som også tidsmessig representerer en kontinuitet utover ethvert regjeringsmedlem.
Han har utvilsomt vært 001, om ikke annet da han etablerte Ap/LO-tjenesten og bygget opp E-tjenesten i sin tid som forsvarsminister. Har han vært det senere – og er han det fortsatt?
Før vi går videre med det spørsmålet, skal vi gjøre en rask oppsummering av Hauge så langt.
Jens Chr Hauge1 ble født i 1915 i Oslo (Aker), sønn av fullmektig Johan Marius Hauge (1872-1940) og Karen Johanne Aas (1876-1957). Han er idag 80 år gammel, men opptrer ofte offentlig og virker ikke det minste svekket av alderen.
Hans første ekteskap ble inngått i 1938 med Anna Sophie Dedekam, f. 1913, datter av skipsreder Petter Dedekam, f. 1874, Arendal, og Aagot Sørensen, f. 1883. Dette ble oppløst, og fra 1979 også fjernet fra historien, dvs. fra og med «Hvem er Hvem»-utgaven av 1979, mens det før det var med i alle utgaver fra 1948 og ihvertfall til 1973. Selv «Hvem er Hvem»-redaksjonen lar seg overtale til å fravike praksis når det gjelder Jens Chr. Hauge!
Hauges annet ekteskap ble inngått i 1958 med Liv Elisabeth Sjöberg, enke etter den angivelig svenske Birger Sjöberg som var en av Martin Linges nærmeste medarbeidere og falt på post i 1944. Men Sjöberg var egentlig norske Nils Berdal fra Åfjord som benyttet psevdonym pga. bedragerimistanker før krigen. Dette tok Hauge ikke lett på (se kap. 25.21.2 om hvordan Hauge forsøkte å dekke over ved hjelp av press). Mens fru Liv i «Hvem er Hvem» sto oppført som Liv Elisabeth Sjöberg, f. Grannes fra de ble gift til 1984-utgaven, er alle spor etter den stakkars krigshelten «Birger Sjöberg» utryddet i 94-utgaven. Her heter hans enke bare «Liv Elisabeth Grannes». På dette punkt må «Hvem er hvem»-redaksjonen ha kjempet en heroisk kamp for historien i mange år før også den måtte bite i gresset!
Liv Elisabeth Grannes var født 1918, datter av skolebestyrer Jørgen Grannes og Emilie Vedde.
Neppe noen annen levende enkeltperson har engasjert seg så vidt og bredt i det norske samfunn og dekket så mange sektorer:
Krigsinnsats: Aktiv i Milorgs ledelse fra 1941, sjef for Milorg fra 1943 eller 1944 til frigjøringen, og i den egenskap også sjef for Milorgs etterretningstjeneste, XU2. Medlem av Hjemmefrontens Ledelse 1944-45. I 1944 var han leder for hjemmefrontledelsens utvalg for forberedelse av Landssviklovgivningen. Som Milorg-leder sto han selv for internjustisen. Han avsa selv ca. 80 dødsdommer og iverksatte dem også iblant selv. (Hjemmefronten totalt kan ha utført ca. 150 henrettelser, se kap. 25.21.1.)
Juss: Hauge tok artium i 1933, var formann i Juristforeningen 1936, cand. jur. i 1937, dommerfullmektig i 1938-39 og eksamensmanduktør ved Universitetet i Oslo 1939-40. Prispolitifullmektig 1940-41. Utøver av Milorg-justis under krigen (se foran). Blant dem som forberedte landssviklovgivningen (se foran). Erstatningsdirektør 1945. Engasjert i bevisinnsamling i Tyskland for Quisling-saken 1945. Som forsvarsminister 1945-52 var han ansvarlig for den militære del av rettsoppgjøret der han utrensket en lang rekke offiserer etter grundige og meget strenge granskninger av deres krigsinnsats, men unngikk enhver gransking av sin egen Milorg-justis. Han etablerte egen advokatpraksis – i begynnelsen med kontorfellesskap med Arbeiderpartiet – i 1952. Han ble h. r. adv. i 1954. Fra 22. januar til 1. november 1955 var han justisminister. Han var juridisk rådgiver ved NATO-hovedkvarterer i SHAPE 1957-58. Han var medlem av og formann i Den norske sakførerforenings permanente lovutvalg for statsforfatning m.v. 1960-73. Han var norsk voldgiftsdommer for «The International Chamber of Commerce» i 1973 og ved «The International Center for Settlement of Investment Disputes» fra 1975. Han har også vært norsk dommer i OECD-organet European Nuclear Energy Tribunal.
Politikk/statsstyre: Sekretær for statsminister Einar Gerhardsen i samlingsregjeringen 25. juni til 5. november 1945. Utredning av ny ordning med statssekretærer 1945. Formann i Rasjonaliseringskomitéen for departementenes virksomhet (1945). Statsråd (forsvarsminister) i Gerhardsens regjering 1945-51 og Oscar Torps regjering 1951-52. Sekretær ved Arbeiderpartiets kontor samtidig som han drev advokatpraksis 1952-54. Utredning for statsministeren om innføring av embetsverk for Statsministeren og om departementsråder 1955. Medlem av Arbeiderbevegelsens komité for gjennomføring av det industrielle demokrati av 1961 («Aspengren-komitéen»). Etter det «bare» Aps største og mektigste «bakmann»!
Gjennom utredningene vedr statssekretærer, nytt embetsverk rundt statsministeren (dvs. innføring av Statsministerens kontor) og departementsråder, samt rasjonaliseringskomiteen, hadde Hauge i praksis hånd om hele nyopprustningen av regjeringens og departementenes politiske og administrative ledelse, herunder etableringen av et betydelig antall nye stillinger som kunne fylles med Ap-folk.
Atompolitikk: Norsk representant i styret for atomenergi i OECD 1956-74, norsk representant i Nordisk samarbeidsutvalg for atomenergi (1957-70), nestformann i Atomenergirådet (1957-72), formann i Atomlovkomitéen 1957-64. Norsk dommer European Nuclear Tribunal, OECD.
I «Hvem er Hvem» 1959, 1964 og 1968 er også oppført «styremedlem i Noratom A/S» (uten tidsangivelse). Dette er forsvunnet i 1973-utgaven og alle senere utgaver, samt i det store verket «Storting og regjering 1945-1985. Biografier»3. Hauges senere verv i 1961 som inspektør fra Norge for å passe på at Israel ikke laget bombe av tungtvannet står ikke noen steder! Ble det kanskje litt for mange dobbeltroller å vise frem for verden? F.eks. ifbm de norske tungtvannsleveransene til Israel – nettopp fra Noratom A/S 1959-61! – og det faktum at Hauge forsikret at Israel ikke laget bomber – når det var nettopp det de gjorde!
Militært etc.: Milorg etc. (se foran), forsvarsminister 1945-52 (se foran), nestformann i styret for Marinens Hovedverft (Horten) 1952-67, nestformann i styret for Raufoss Ammunisjonsfabrkker 1952-82, nestformann i styret i Kongsberg Våpenfabrik (1952-83), juridisk rådgiver SHAPE 1957-58, formann i styret for Hjemmefrontmuseet 1962-70, formann i Utvalget for Forsvarets ledelse 1967 («Hauge I»), formann i Utvalget for Forsvarets regionale ledelse 1967 («Hauge II»). Dessuten atompolitikk, se foran.
Industrielt: Nestformann i styrene i de tre forsvarsbedriftene (se foran), medlem av statsselskapskomitéen av 1953 («Fjeld-kommisjonen»), medlem av statsselskapskommisjonen av 1957 («Eckhoff-kommisjonen»), medlem av Utbytteutvalget av 1959, formann i styret for Radionette-konsernet 1971-72, medlem av styret i Tandberg-konsernet 1972-78, formann i Utvalg til utredning av de ansattes medbestemmelsesrett i statsselskaper av 1973, medlem av bedriftsforsamlingen i Elektrisk Bureau A/S fra 1977, to roller som internasjonal kommersiell voldgiftsdommer (se foran), Industridepartementets rådgiver og forhandler ved omstrukturering av norsk elektronikkindustri 1977, regjeringens hovedforhandler forut for inngåelsen av «Volvo-avtalen» 1978.
Oljesektoren: Advokat for det ukvalifiserte oljeselskapet Rinde Oil Co. i 1965 da dette forsøkte å bli tildelt konsesjoner i tilleggsrunden til 1. konsesjonsrunde4, styreformann i Statoil 1972-74.
Samferdsel: Formann i skandinavisk komité av 1961 om SAS’ organisasjon og driftsformer, formann i styret for Det Norske Luftfartsselskap A/S og norsk styreformann for SAS 1962-83.
Forskning: Medlem av NTNFs forskningsutvalg av 1964. Dessuten atomforskning, se foran.
Kultur/media: Formann for Teaterkomitéen av 1960, formann for styret i Nationaltheatret 1972-81, medlem av styret for Narvesen A/S 1974, nestformann i styret for «Stiftelsen Fritt Ord» fra 1974, styreformann Hjemmefrontsmuséen 1962-70.
NB.: Dette er bare overflaten; Hauges formelle verv. I tillegg har han i alle år arbeidet iherdig bak kulissene i en lang rekke sammenhenger og på en lang rekke fronter, ikke minst innenfor Det hemmelige Norge, selvsagt med utgangspunkt i krigstiden og statsrådstiden (se foran), med rike muligheter for å tilpasse statsadministrasjonen til det nye hemmelige Norge gjennom delaktighet i rekken av utredninger om denne (se foran), viktige kontaktpunkter i en lang rekke av vervene nevnt foran, ikke minst forsvarsbedriftene og atomkommisjonene m.v., og mange andre forhold, se nedenfor.
1 Når ikke annet er nevnt: Personopplysningene fra en rekke årganger av «Hvem er hvem» og/eller fra Trond Nordby (red.): «Storting og regjering 1945-85. Biografier.» Kunnskapsforlaget 1985, s. 276-277.
2 Alf Ole Ask og Bjørn Westlie: «Maktens ansikt – et portrett av Jens Chr Hauge». Tiden 1991, s. 95.
3 Trond Nordby (red.): «Storting og regjering 1945-95. Biografier.» Kunnskapsforlaget 1985.
4 Tore Jørgen Hanisch og Gunnar Nerheim: «Norsk Oljehistorie Bind I». Norsk Petroleumsforening/Leseselskapet 1992, s. 155. Rinde var en norsk-amerikaner som forsøkte å sette opp et samarbeid mellom Norges Kooperative Landsforening (NKL) med 5%, Svenske OK med 40% og A/S Thor Dahl i Sandefjord med 55 %. Selskapet ble ikke ansett som seriøst bl.a. da det ikke fant det nødvendig å foreta seismiske undersøkelser før innlevering av søknad. Etter 4 resultatløse år trakk Dahl seg og søknaden falt bort fra behandling.