Ved å ha sett nærmere på forbindelseslinjene mellom endel viktige personer som står hverandre nært både innenfor og utenfor frimurernes1 lukkede dører har vi gjort observasjoner som kan peke i så skremmende retning at det er svært påkrevet å få dette gransket umiddelbart.
Før vi går videre vil vi imidlertid understreke pånytt at de sammenhenger dette peker mot i tilfelle befinner seg på innsiden av frimurerne fordi dette er et miljø som kan utnyttes av den som har behov for klandestin fremferd. Den norske frimurerlosjen omfatter tusenvis av andre personer som ikke har det minste med dette å gjøre og som utvilsomt vil bli like forskrekket som vi, hvis det som avtegner seg som konturer virkelig blir materialisert.
Alle informasjoner om interne forhold hos frimurerne nedenfor er hentet fra to av frimurernes matrikler, den ene av 1981-82 og den andre av 1994-95. Det er derfor åpenbart mange hull i beskrivelsen av de tillitsverv etc. den enkelte har hatt.
1 Frimurere begynner i grad I og avanserer gjennom ansiennitet og opptaksprøver gjennom gradene til de når høyeste grad (XI). Grad X er delt i to nivåer. X og X*, mens IV og V er slått sammen. Det er i hele Norge bare 62 med grad XI inklusive Stormesteren som har egen grad (OSM), hvorav 45 i Oslo. 241 frimurere har den nest høyeste graden X*. Alle frimurere er medlemmer av en «basislosje» eller St. Johannesloge, også etterhvert som de rykker oppover. Det finnes slike 39 losjer i Norge, hvorav syv i Oslo. De tre største losjene befinner seg i Oslo med ca 1000 medlemmer i hver (Leoparden. Seilerne og Roserne). Ialt er det ca ,6500 frimurere i Norge, dvs. ca 0,4% av Norges befolkning. Foran grad VII går det et viktig skille med egen opptaksprøve for å komme inn i Landslogen (også kalt Veteranlogen) med tilhørende Provincialloger i Bergen og Trondheim for alle fra grad VII og over. Under Landslogen finnes 12 såkalte St. Andreasloger som ser ut til å være åpne for frimurere med høyere grad enn III. Frimurerne ledes av en Stormester, 9 verdslige Ordensofficianter, to geistlige Ordensofficianter og Provincialmestre i Bergen og Trondheim. Avgåtte Ordensofficianter m v føres som honorære medlemmer på egen liste. Landslogen ledes av en Ordførende Mester med Deputert Mester, 14 Storofficianter, 8 Overofficianter og 8 Almindelige Officianter, på alle nivåer tillagt vikarer etc. med tilsvarende «verdighet». Provinciallogene har et tilsvarende hierarki. Under Stormesteren ligger tre direktorier: Velgjørenhetsdirektoriet, Finansdirektoriet og Logedirektoriel, et Kanselli (generalsekretariat), arkiv, bibliotek, museum, matrikkel, tidsskrift m m. Frimurerne benytter flittig ordener, hvorav den høyeste synes å være Riddere og Kommandører med det Røde Kors. Det finnes en rekke broderforeninger. frimurergrupper og spesielle grupperinger innenfor systemet, som er sterkt hierarkisk med en overflod av tillitsverv. (Matrikkel over den norske frimurerorden 1994-95).