25.25 Stay Behind i Norge – «Gladio» i andre land

Ifølge «Norges hemmelige hær»1 kunne Evang stolt svare «det har vi allerede gjort» da CIA og MI6 oppfordret Norge til å danne Stay Behind, som det første land blant alle europeiske NATO-land (og andre). Det later til at det er noenlunde riktig at det i NATOs første tid ble etablert slike organisasjoner over hele Europa. I samme bok har man intervjuet CJA-mannen Mark Wyatt2:

«Wyatt tjenestegjorde for CIA i utlandet fra 1947 til 1979, og svært mange av disse årene oppholdt han seg i … Italia. Her var hans viktigste oppgave å bygge opp det italienske Stay Behind-systemet – Gladio. Men han har også inngående kjennskap til Stay Behind-operasjonene i andre europeiske land, og til den filosofi som CIA la i sitt engasjement på dette området.»

I forbindelse med avsløringen av Gladio skrev Ronald Payne og lan Mather i «The European»3:

«Operasjon ‘Gladio’ … begynte som et lite nettverk av sivilister trenet som radiooperatører …

Utenfor Italia synes Gladio å ha forblitt det det alltid skulle ha vært: Et etterretnings- og kommunikasjonsnettverk som skulle utgjøre stammen for motstandsbevegelser i tilfelle av en vellykket sovjetisk invasjon av Europa …

Nettverket var etablert av NATO som en siste forsvarslinje og var en strengt bevoktet hemmelighet inntil forrige måned …

Det begynte i et beskjedent kontor i … Paris, nær det daværende NATO-hovedkvarteret. NATO selv var da nettopp blitt en realitet. Antall personer opprinnelig rekruttert var lite.

I Frankrike var det bare fire, og vår etterretnings-kilde tror at det neppe var mer enn 30-40 etablert i nettet i hele Europa til enhver tid. En hemmelig koordineringskomité ble etablert …

Gladio-lag ble etablert i Belgia, UK, Frankrike, Nederland, Norge, Danmark, Spania, Vest-Tyskland og Italia …

Det er senere antatt at lagre med spesialutstyr, herunder våpen, ble etablert …

Uttrykket ‘privat hær i Europa’ er komplisert fordi mange enkeltland iverksatte sine egne beredskapstiltak, isolert fra NATO-planen … Nasjonale grupper ble etablert av lokale hemmelige tjenester og spesielle styrker, og det er mulig at noen av de våpenlagre som nå dukker opp etter de italienske avsløringene ble utplassert av nasjonale tjenester …»

Artikkelen beskriver ellers dette antatte NATO-nettverket helt samsvarende med hvordan vi kjenner til at Stay Behind er organisert. Uttrykket «stay behind» benyttes også en gang til å beskrive agentenes rolle ved okkupasjonens utbrudd. Man noterer seg imidlertid at denne kilden beskriver en meget mer beskjeden organisasjon for hele Europa enn selv det vi vet om norske Stay Behind. Forklaringen er mest sannsynlig at forfatternes NATO-kilde bevisst spiller omfanget ned, men det kan også ligge noe i ulikheten mellom det fellesorganiserte og det nasjonalt organiserte. Vi vet jo fra før at Norge hadde sitt system på plass før NATO (CIA/MI6) kom inn i bildet. Videre noterer vi oss at forfatterne i 1990 åpenbart ikke kjente til at Stay Behind allerede var avslørt i Norge, og heller ikke til Stay Behind-eksistensen i ikke-medlemslandet Sverige. Det siste kan skyldes at svenskene rett og slett kopierte Norge og aldri var noen del av NATO-nettet. Formelt kunne det ihvertfall ikke være det.

Vi har tidligere (kap. 24.3.3) redegjort for ALFA, Stay Behind, SAPO, IB og krigs-IB i Sverige. Likhetspunktene er slående med Norge og de parallelle størrelsene i Norge. I begge land ble det etablert Stay Behind på omtrent samme måte. I begge land etablerte Ap/SAP sine egne overvåkingsorganisasjoner (SAPO i Sverige; Ap/LO-tjenesten i Norge) mot arbeidsplassene sammen med de respektive LO. I begge land skjedde dette i samarbeid med E-tjenestens ordinære virksomhet (i Norge i en periode også med POT, som i Sverige later til å ha klart å holde seg mer utenfor). I begge land ble tyngden av virksomheten videreført i organisasjoner under E-tjenesten, i Sverige IB og i Norge ALFA/Spilhaug-apparatet som har hovedbase i HV og fra begynnelsen av gradvis har tatt i bruk Stay Behind-apparatet. Da IB ble oppdaget i Sverige, gikk man over på en «norsk» løsning og trakk virksomheten over i Krigs-IB med offisielle oppgaver til forveksling lik Stay Behind og er siden trolig samordnet med Stay Behind slik at Krigs-IB/Spilhaug er gjemt bak det hemmeligste av det hemmelige og benytter seg av Stay Behind.

Slik ble i begge land Stay Behind – før eller senere – et instrument for det dominerende maktapparat, i Norge og Sverige de sosialdemokratiske partiene. I begge land – men mest i Norge – opptrer også Mossad i og innimellom alle disse organisasjonene, helt på hjemmebane. Og samarbeidet over kjølen har vært nært og omfattende.

Det heter videre i Bye/Sjue4:

«En av de mest betente problemstillingene bak temaet om Stay Behind er spørsmålet om politisk styring og demokratisk kontroll, det kan være kort vei fra en hemmelig organisasjons legitime forsvarsoppgave til misbruk og rolleforveksling. Det er i særlig grad Gladio-systemet i Italia som har avdekket dette.

Reporteren konfronterer Mark Wyatt med problemstillingen: – Var det fare for at en organisasjon, som i utgangspunktet var ment å skulle tjene en god sak, kunne utvikle seg til et monster?

Mark Wyatt: – Ja, jeg tror faren absolutt var til stede, og det skremte meg …»

Dette er introduksjonen til en bred omtale av det italienske Stay Behind og det monsteret det ble i Italia5:

1 Ronald Bye og Finn Sjue: «Norges Hemmelige Hær». Tiden 1995.

2 Bye/Sjue, s. 214.

3 The European 16. november 1990.

4 Bye/Sjue, s. 215.

5 De fleste informasjoner her om Italia er Bye/Sjue.