Men Borten var ikke fornøyd, ut fra sin brede folkelige kontakt og kunnskapene fra Andreas Andersen. I februar 1977 gikk Borten, som nå var odelstingspresident, ut med sine mistanker om de hemmelige tjenester i et radioprogram, ut fra det han var blitt fortalt av Andreas Andersen (se kap. 8.8). Det medførte at Magnus Hole Jacobsen tok kontakt med ham og redegjorde for overvåking av de ansatte i NSB og den strenge ansettelseskontrollen i Norsk Hydro ved hjelp av Overvåkingspolitiet. I april 1977 valgte han å gå ut på hjemmebane, dvs. på Senterpartiets landsmøte på Lillehammer. I etterfølgende intervjuer med radio og TV fortalte han om Hole Jacobsens informasjoner uten å nevne navn. Det tok imidlertid ikke pressen mange ukene å finne kilden.

Magnus Hole Jacobsen arbeidet i Norges Statsbaner i perioden 1947-55. Han avslørte at det i 1950¹

«innenfor Statsbanene (ble) etablert et internt overvåkingsnett som hadde til oppgave å oppspore kommunister og kommunistsympatisører, opplysningene gikk videre til overvåkingstjenesten …»

Senere (1955) ble Hole Jacobsen personalsjef i Hydro på Herøya. I 1960 ble han ass. personalsjef ved hovedkontoret i Oslo og i 1962 personalsjef samme sted, inntil han ble pensjonert pga. sykdom i 1973. Herfra fortalte han:

«Ved Hydros fabrikker på Herøya var det allerede før Jacobsen tiltrådte en meget streng personkontroll, ingen ansettelse kunne skje uten etter sjekking med overvåkingstjenesten, og ingen ansettelse av kommunister. Dette var en helt generell ordning, ikke bare funksjonærer og overordnet personale ble sjekket, men også arbeidere. Man fikk fra overvåkingstjenesten opplysninger om eventuelt medlemskap i kommunistpartiet mv og om vedkommende var straffet eller bøtelagt.

Også ved Norsk Hydros hovedkontor i Oslo var ordningen at ingen ansettelse måtte finne sted uten etter sjekking med overvåkingstjenesten. Det var personalsjefen som her skulle pleie kontakten med overvåkingstjenesten. Jacobsen, i likhet med alle andre personalsjefer, hadde i henhold til toppledelsens ordre ansvaret for at dette ble utført … De opplysninger Hydro fikk var om medlemskap, kontakt eller sympati med kommunistpartiet, om internasjonale kontakter og fullstendige opplysninger fra straffe- og bøteregisteret. Jacobsen kan om nødvendig oppgi navnet på minst 6 kontakter som han har hatt innenfor overvåkingstjenesten.»

«Sjekkingen gjaldt alle typer av stillinger, fra nederst til øverst. Vi hadde full adgang til sjekking av hvilken som helst person. De eneste opplysninger Overvåkingen trengte var vanlige personaldata for å fastslå identiteten. Fra overvåkingen ble det ikke spurt om hva slags stilling eller hva slags arbeidsområde det dreide seg om.

Ved slik sjekking kunne vi få følgende opplysninger. Medlemskap i NKP, visse kontakter innen ‘partiet’ eller konkrete tegn på sympati, slektning som var medlem, deltatt i visse demonstrasjoner, fredsmøter eller fredsfestivaler i inn- eller utland, engasjert i visse solidaritetskomitéer o.l., evt. flekket rulleblad fra krigstiden …

… det er uhyggelig lite som skal til før man havner i registeret.

I tillegg til ‘politiske’ opplysninger fikk vi alle opplysninger fra strafferegister og bøteregister og alminnelig vandelsopplysninger fra lokalt politi eller lensmann»

Alt ble da tilbakevist fra alle kanter², spesielt av statsminister Odvar Nordli og hans regjering, mens Trygve Bratteli holdt kjeft, til tross for at begge hadde tatt imot Ronald Byes og etterfølgernes avlytterrapporter og visste at Borten hadde rett. To Ap-statsministre lot én borgerlig statsminister steke og latterliggjøres!

Dessverre var det også mange av oss andre ikke-impliserte som bare ikke ville eller kunne tro. Vi har for vår del forlengst bekjent at vi den gangen var i denne gruppen og oppfatter Willochs uttalelser likedan. Vi er glad for at vi fortsatt har Borten blant oss slik at han nå får sin velfortjente oppreisning.

Men la oss se nærmere på Hole Jacobsen-saken ut fra hva vi vet idag.

Hole Jacobsen beskriver i stor og troverdig detalj to ulike forhold i NSB og Norsk Hydro. I NSB mener han det eksisterte et internt overvåkingsnett for å avsløre kommunister og sympatisører blant alle ansatte. Opplysningene ble overlatt POT. I Hydro var det et samarbeide med POT der POT ga alle slags opplysninger om hvem som helst til Hydro, angivelig som ledd i selskapets kontroll med nyansettelser for å hindre industrispionasje. Det er klart at disse to opplysningene satt sammen er skremmende. Noen steder foregikk det en løs og tilfeldig innsamling av data basert på et rent angivernett av enkeltpersoner, men det andre steder fantes private som var i stand til å få ut disse informasjoner i sin helhet, kun ved å oppgi at vedkommende var søker (men uten å måtte dokumentere det).

Kontrollutvalget gransket begge saker og kom til at det dreide seg om mer begrensede, legitime behov begge steder. Som viktig premiss i begge tilfelle la man en konkret vurdering av bedriftenes egne behov, basert på redegjørelser fra bedriftenes ledelse.

Fra Norsk Hydro var redegjørelsen undertegnet av personaldirektør Reidar Tank-Nielsen, som selv sier han har «ansvar for og kjennskap til Norsk Hydros personalpolitikk fra 1953³». (Han var personalsjef ved hovedkontoret fra 1953, personaldirektør 1962-77⁴, og Hydros talsmann i Hole Jacobsen-saken i 1978 da det gikk en debatt mellom ham og Hole Jacobsen i pressen.)

Det vi fester oss ved, var at den aktivitet som Hole Jacobsen beskriver, som sikkert gikk lenger enn de to bedriftenes behov, passer aldeles utmerket til de behov som den hemmelige Ap/LO-tjenesten hadde og som ble videreført av E-tjenesten i regi av Stay Behind og det «alter ego», Spilhaug-apparatet, i alle år. Det dreide seg først og fremst om innsamling av informasjon til bruk i Ap/LO-tjenestens arbeid for å sikre kontroll over alle deler av fagbevegelsen – og etterhvert samfunnet i sin alminnelighet.

Vi vet at Ap/LO-tjenesten har hatt sine folk i POT i alle år, med varierende samarbeid med hele POT og POTs ledelse, jfr. Frigaard som kun var en slags «leieboer» fra E-tjenesten. Vi vet også at det bare var i den aller første tiden at POT utvilsomt samarbeidet 100% med Ap/LO-tjenesten med fri flyt av data begge veier. Etterhvert ble POT mer interessert i å motta informasjon enn å gi informasjon, og Ap/LO satset etterhvert sterkere på E-tjenesten, og særlig etter ryddeaksjonene begge steder i slutten av 60-årene. Motsetningene mellom Evang og Bryhn har sikkert ihvertfall i perioder begrenset Ap/LO-systemets og E-tjenestens innsyn i POTs arkiver.

Hva var da mer naturlig enn å opprette et «back-up»-system; en «informasjonspumpe» for personopplysninger fra POT via tredjeperson til E-tjenesten, Evang, senere Trond og hele tiden Stay Behind/Spilhaug? Denne tredjeperson måtte ha høy troverdighet og tyngde for å få gjennomslag overfor POT for en rutine der alt ble overført uten spørsmål, og av en slik størrelse og tverrfaglighet at nær sagt hvem som helst i Norge kunne tenkes å være jobb-søker. Hva var bedre enn Norsk Hydro, der endog stortingsrepresentanter og ministre har gått ut og inn av jobber i alle år?

Reidar Tank-Nielsen var Hole Jacobsens overordnede i alle år, og det høyeste nivå i Hydro som hadde direkte kontakt med POT. Det ville vært verdens enkleste sak for Tank-Nielsen å la ledelsen over ham, inklusive styret, sitte med et inntrykk av at kontakten med POT var basert på legitime forsvarsbehov mot industrispionasje, men overtale POT til å gå mye lengre, samt instruere sine underordnede muntlig om å få overført all informasjon om «jobb-kandidaten». Og siden POT aldri krevet verifikasjon av noen jobbsøknad, kunne man skaffe seg informasjon om hvem som helst.

Tank-Nielsen må i så fall ha spilt på lag med E-tjenesten. Gjorde han det? Å ja da. Han hadde vært Milorg-mann og XU-agent (Milorgs etterretningstjeneste)⁵ og senere med i Stay Behind, mest sannsynlig i Lindus-nettet – se Bye/Sjue om Stay Behinds «etterutdanningskurs»⁶:

«Kursdeltakerne ble alltid hentet inn fra høyst ulike distrikter. Slik ble sjansen for at de skulle kjenne hverandre fra før redusert til et minimum. Hit kom det en personalsjef i Norsk Hydro, trafikksjefen i Trondheim, en forretningsmann fra Kirkenes, en direktør fra Falconbridge i Kristiansand og en entreprenør og HV-entusiast fra Oslo.»

Men som det meste av Stay Behind, er dets personell også blitt brukt – og brukes – på ulike måter til Ap/LO/Spilhaug-systemenes behov i fredstid.

Den mest prominente talentspeider for Stay Behind var Tor Aspengren (se kap. 24.3.2.8.6). Systemet for rekruttering til Stay Behind var slik at Aspengren m fl bragte opp navn til Stay Behind-sjefen Sven Ollestad og Stay Behinds «etterretningssjef», dvs. sjef for Blue Mix, Gunnar Bjålie, som valgte ut kandidater som endelig ble «sikkerhetsklarert» av Ørnulf Tofte og Erik Næss, Ap-kontaktene i POT⁷.

Tor Halvorsen (f 1930 i Skien) var utdannet rørlegger, medlem av Skien bystyre 1963-7 log formann Herøya arbeiderforening 1965-68. Han var fra tidlig ansatt på Hydro på Herøya og spilte der en spesiell rolle. CC hadde senere, mens Borten/Hole Jacobsen-debatten pågikk, merket seg at hele Ap benektet informasjoner om politisk registrering av kommunister etc., og skrev i en kommentar i Morgenbladet at dette selvsagt hadde foregått og at det var utført av LO/Ap-folk. Han fikk øyeblikkelig svar fra Tor Halvorsen, da sekretær i LO, som benektet alt og hevdet at CC skrev mot bedre vitende. I denne forbindelse søkte CC råd hos generaldirektør Johan B. Holte i Hydro, som sa⁸:

«… Jeg synes Tor Halvorsen var noe dristig, han var jo vår hovedmann når det gjaldt registreringen på Herøya.»

Holtes uttalelse viser at Tor Halvorsen var sjefsovervåker lokalt på Herøya for Ap/LO-tjenesten, og at det må ha skjedd med Hydro-ledelsens stilltiende godkjennelse. Det er ikke så rart! Vi vet ikke hvilket forhold Halvorsen har hatt direkte til Tank-Nielsens kontroll ved nyansettelser og/eller den sannsynlige «informasjonspumpe» til E-tjenesten/Stay Behind, men det er opplagt at Tank-Nielsen som personaldirektør har hatt full oversikt over Halvorsen og likt det han så. Da er det ikke så underlig at dette ble bragt videre til Stay Behind-kameraten Tor Aspengren som talentspeider, og at Halvorsen så fikk lynkarriére i LO, AOF og Regjeringen! Han ble nok også raskt klarert av Ollestad og Bjålie, Tofte og Næss, til tjeneste også i Stay Behind!

Det vi altså ser, er at Hole Jacobsen etter all sannsynlighet uforvarende er kommet på sporet av et mye større opplegg der Stay Behind og E-tjenesten spilte hovedrollen, med Ap/LO-kontaktene i POT i biroller og POT som sådan nesten et slags offer for et utspekulert opplegg for å pumpe etterretning innlevert til POT, som har en betinget rett til å skaffe seg slik informasjon, over til de dyphemmelige og 100% Ap-kontrollerte systemene under E-tjenesten. Det finnes nesten ingen annen forklaring på at Hole-Jacobsen, som ingen ellers har et fnugg å utsette på, kommer med sine meget detaljerte opplysninger som blir slått fullstendig i hjel av de offisielle forklaringene. Den implisitte forklaring i samtid var pånytt at Hole Jacobsen var en slags «gal skrulling» (noe hans bok ikke bærer det minste preg av) – i mangel av andre måter å diskreditere ham på. Vi begynner etterhvert å se for mange eksempler på at folk som ellers har vært førsteklasses hederspersoner utpekes til skrullinger til at det er særlig troverdig: Knutstad (kap 21.1), Merckoll (kap 21.2), «Leve Videre» (kap kap. 21.4), Else og Roar Henriksen (kap 21.4.1), Østlund (kap. 21.6), Wiborg (kap. 21.13), Ekeland (kap. 25.11.5.3), Hoem (kap. 25.11.5.2), Borten selv, her Hole Jacobsen – og i all beskjedenhet, vi selv. For ikke å snakke om alle de som har fått beskjed om at de er «overarbeidet» og må «ta ferie» når de har hørt sine egne eller andre påfallende samtaler avspilt over telefonen, dvs. vært utsatt for romavlytting via telefon som så absolutt må benektes!

Hole Jacobsen-saken er således antakelig en større sak enn hittil antatt. Det måtte en svær tildekkingsaksjon til for at det ikke skulle komme frem mer allerede den gangen. Borten ble satt i klemma, Stortinget og hele Norge ble ført bak lyset. De som tvilte, satt igjen med mistanker mot POT, mens det altså i virkeligheten var E-staben og Stay Behind som sto bak det hele!